Lunde gir meg rett i at regjeringen nå duker for velferdsprofitørene, men ifølge henne handler det om å sikre best mulig velferd, til forskjell fra sånne som meg, som visstnok ikke sier «ja takk til både offentlig og privat».
Har Lunde ikke fått med seg at det fins både ideelle og kommersielle aktører? Det var dette skillet innlegget mitt handlet om. At Lunde later som disse er det samme, tilslører debatten. Det fins nemlig ingen partier på Stortinget som er mot de ideelle. Alle sier ja takk til offentlige og ideelle aktører. Problemet er at de ideelle ildsjelene skvises ut av velferden av kommersielle konserner. Dermed trues også mangfoldet.
Når det gjelder en annen velferdssektor, har Høyre ingen problemer med å se dette skillet. I starten av februar uttalte helseminister Høie at Høyre vil frede ideelle aktører i anbudsprosesser for helseforetak. For nå «anerkjenner regjeringen at det er tre sektorer i Norge: offentlig, privat og ideell». Kort tid etter stemmer Høyre mot et forslag i Stortinget om å utrede skillet mellom kommersielle og ideelle innen barnehagene.
Jeg vil anbefale Høyres politikere å snakke sammen. Det ser litt rart ut å late som ideelle aktører ikke fins innen barnehagene, når de samtidig anerkjenner de ideelle som en egen sektor.
Lundby må gi meg rett i at kvinnelige gründere ikke er i førersetet i kommersiell velferdssektor, men omtaler Norlandia i rosende ordelag. Det er spesielt. I 2016 gikk rundt 3 milliarder norske skattekroner til selskapet. De to eierne, brødrene Adolfsen, har ifølge Kapital en formue på over 5 milliarder kroner.
Samtidig som de har tjent seg rike på skattepengene våre, har selskapet i flere år vært forbundet med skandaler der lav bemanning, for å spare penger, har gått ut over pasientsikkerhet, flere ganger med dødelig utfall.
I fjor ga selskapet så dårlig stell til 76 år gamle Åge Villi Kristiansen ved Norlandia Cares bosenter i Moss, at det krydde av larver i sårene hans. Ikke lenge før Kristiansen døde, hadde eierne tatt 102 millioner kroner i utbytte fra Norlandia Care.
Lunde bør nok ikke ty til Norlandia når hun skal overbevise oss om fordelene med profittmotivert velferd.