Olav Bjotveit er en av dem. Han er skuffet over at vi ikke lenger skal holde aktive rovdyr i nettingbur for å produsere et «luksusprodukt». (Bondebladet 1. feb.)
I sitt innlegg gjentar han myten om at pelsbransjen «hjelper» oss med å bli kvitt slakteavfall. Men kun 4 % av dette råstoffet brukes til pelsdyrfôr. Pelsbransjen er ingen renovatør – de er snarere en konkurrent om en stadig mer ettertraktet ressurs som har bedre anvendelse som biodrivstoff, gjødsel mm.
Antall gjenværende pelsfarmer er heller ikke 280 slik Bjotveit hevder. I 1996 var det ca 1.300 farmer i Norge – og bare fra 2014 til 2017 er antallet redusert fra 300 til 200. I de fleste av landets fylker – deriblant Bjotveits eget hjemfylke Buskerud – er det bare fire eller færre farmer igjen. Og 96 % av de som har sluttet blir boende i hjembygda. Avvikling av pelsoppdrett er derfor ingen trussel mot distriktene.
Ville vi begynt med pelsdyroppdrett i dag? Bjotveit mener Høyre og Frp svikter som næringspartier. Men er det ikke rimelig å forvente av et politisk parti at de har evne og vilje til å ta til seg kunnskap om dyrs behov og lytte til fagekspertise? Dagens arbeidsliv er i rask endring. Da kreves det innovasjon og nytenkning. Å tviholde på en utdatert næring er det motsatte av dette.
Svartmaling – slik Bjotveit gjør – er sjelden nyttig. Når svartmalinga i tillegg er basert på gamle myter og uriktig informasjon blir det verken konstruktivt eller nyskapende.