Debatt

Har fylla egentlig skylda?

Det ligger dypt i vår kultur å si at at «det skjedde fordi han var rusa, han er ikke egentlig slik».

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av dem som skal ha utført seksuell trakassering, skal mange ha vært alkoholpåvirket. Noen har understreket det selv, trolig i håp om å bli bedømt mildere. Det tilhører jo vår barnelærdom at «i fylla vet man ikke hva man gjør». Men i hvilken grad er det riktig? Hva sier forskningen om hvordan selve alkoholen virker?

Karbohydrater i vann forurenses av naturlige gjærsopper som omdanner karbohydratene til alkohol. Derfor dukket alkohol opp i alle kulturer hvor det ikke er for kaldt. Mange kulturer valgte å bruke alkohol, andre lot det være. Da antropologer reiste ut for å beskrive fremmede kulturer, ble de overrasket over at det er mange kulturer hvor selv høy grad av alkoholpåvirkning ikke var knyttet til hemningsløshet. I 1969 samlet antropologene MacAndrew og Edgerton slike beskrivelser i en berømt bok, «Drunken Comportment». De konkluderte med at «når en vokser opp, lærer en det som ens egen kultur ’vet’ om virkninger av alkohol, og blir selv levende beviser på disse virkningene».

Ulike typer forskning har senere belyst spørsmålet. Den svenske psykologiprofessoren Roland Gustafson og en medarbeider ga den mest omfattende oversikten og analysen med hele 176 referanser i sin artikkel i European Addiction Research. Konklusjonen var at «den endelige konklusjonen er at hypotesen om hemningsløshet (…) ikke støttes av empirisk forskning. Det er ikke vist at alkohol svekker hemninger og på den måten framkaller impulsiv atferd».

At det ikke er selve alkoholmolekylet som gir hemningsløshet, er for mange like absurd som å hevde at jorda er flat. Det ligger dypt i vår kultur å si at at «det skjedde fordi han var rusa, han er ikke egentlig slik». Samtidig som vi sier at «han visste ikke hva han gjorde», bygger vår moraltenkning på «tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør». Selv om man juridisk beholder ansvaret for sine handlinger, gir kjemisk rus en egen frihetsfølelse. Alle som har vært «på fylla», har kjent inni seg at «nå er det ikke så farlig hva jeg sier og gjør». Og det er ikke like farlig, for atferden har ikke de samme konsekvenser for selvbilde og rykte.

Denne friheten gjør at atferd forandres både på godt og vondt. Det føles ikke like farlig å si noe dumt eller risikere avvisning, og heller ikke å gi blaffen i plikter og atferdsnormer. Eksperimentelle studier har vist at når mennesker er redde for nederlag eller dumme seg ut, tar de oftere rusmidler for å oppnå mildere bedømmelse. Det er rett og slett fornuftig å få seg et alibi. Da vil f.eks. partneren ikke si at en er en «doven slask» eller «brutal bølle», men snarere at «du er egentlig snill, men du drikker for mye».

Ved ettertanke vil mange huske fenomenet «Plutselig ble han edru». I møte med øvrighet eller foreldre kan hemningsløsheten forsvinne på et øyeblikk. Hemningsløs er man bare så lenge det passer.

Forskning viser at de fleste er godt fornøyd med sin egen rusatferd, men de er svært ofte kritiske til andres. Hvis man virkelig ikke visste hva man gjorde, så var det tilfeldig hva som skjedde. Folk ville heller betalt for å unngå en slik tilstand! Men fyll og rus gir tilsynelatende en uimotståelig trang til å gjøre akkurat det en har lyst til i øyeblikket. For den som har mange forbudte lyster, kan det være verdt både penger og helsefare.

Noen vil innvende at alkohol gjør at en blir «sløv». Men det gjør sovemidler like mye, uten å gi hemningsløshet når en er våken før, under og etter søvnen. Det spesielle ved fyll og rus er den tilsynelatende selektive lammelsen av evnen til å huske normer for oppførsel, mens handlekraft og andre evner er i god behold.

Hvis vi vender tilbake til spørsmålet om overtramp er alkoholens skyld, må svaret bli blandet. Mange ville ikke gjort normovertredelsene hvis de var edru. Men formålet med å bli full er ofte å nettopp føle frihet og oppnå mildere bedømmelse. Det er vanlig å si at «han oppfører seg slik fordi han har drukket». Men i de fleste tilfelle vil det gi større innsikt å si at «han har drukket fordi han liker å oppføre seg slik».

Kjente alkoholforskere som Robin Room og Anna Fox har foreslått at en i store opplysningskampanjer skal lære befolkningen at det ikke er selve alkoholen som gir hemningsløshet. Men det vil ikke bli lett, så lenge en stor del av befolkningen mener de selv har erfart det motsatte.