Frilansjournalist Fredrik Lundberg argumenterer i Dagsavisen 9. januar for at verden ikke trenger å satse på CO2-fangst og lagring. Karbonfangst er unødvendig, ifølge Lundberg. Det er en farlig feilslutning. Uten CO2-fangst og lagring når vi ikke klimamålene.
Klimaendringene er kanskje den aller mest alvorlige utfordringen verden står overfor. Global oppvarming fører allerede til ekstremvær og klimaforandringer som truer matsikkerhet, fører til spredning av farlige sykdommer og driver mennesker på flukt. Dersom ikke verdens utslipp av klimagasser reduseres dramatisk vil klimaendringene tilta i styrke. Norge og 197 land har gjennom Paris-avtalen forpliktet seg til å stanse den globale oppvarmingen før den når to grader. Skal vi nå det målet må globale CO2-utslipp reduseres med 80–90 % innen 2050. Da trengs CO2-fangst og lagring, i stor stil.
Klimadebatten er komplisert. Vi vet ikke alt som er å vite om jordas klimasystem, men verdens fremste forskere vet nok til å konkludere med at temperaturen stiger og at menneskeskapte utslipp av drivhusgasser er en viktig årsak. På samme måte vet vi ikke alt vi gjerne skulle vite om hvilke tiltak som trengs for å få ned utslippene raskt nok til å nå togradersmålet. Men verdens fremste forskere på klimatiltak vet etter hvert ganske mye. Derfor er det verdt å lytte når samstemte kunnskapsmiljøer, fra FNs klimapanel til Det internasjonale energibyrået, slår fast at CO2-fangst og lagring er en nødvendig og trolig avgjørende klimateknologi. Jeg har ikke sett en eneste seriøs analyse av hvordan verden skal nå togradersmålet, som ikke forutsetter omfattende bruk av CO2-fangst og lagring.
Hvor mye er «omfattende»? Sammen med økt bruk av fornybar energi og mer energieffektivisering, er CO2-fangst og lagring det tredje «store» klimagrepet som FNs klimaforskere og IEA peker på. I Det internasjonale energibyråets tograderscenario, står bruk av CO2-fangst og lagring for 15 % av samlede utslippskutt fram mot 2050. Skal vi strekke oss lenger og nå ambisjonen fra Paris om å begrense global oppvarming til 1,5 grad mener IEA at CO2-fangst bør stå for 23 % av de globale utslippsreduksjonene.
CO2-fangst og lagring er avgjørende fordi teknologien er den eneste vi kjenner som gjør det mulig å fjerne CO2 fra store utslippspunkt. Industrien står i dag for en fjerdedel av globale klimagassutslipp. Mange av disse utslippene lar seg ikke fjerne ved å bytte fossil med fornybar energi. Selv med solceller på takene vil verdens fabrikker fortsette å slippe ut CO2 fra produksjonsprosessene. Bare med CO2-fangst og lagring kan vi få disse utslippene bort. Industriutslipp er alene nok til å torpedere togradersmålet. Derfor må vi investere i CO2-fangst.
Fredrik Lundberg har rett i en av påstandene han framstiller: Spredningen av teknologi for CO2-fangst og lagring går for sakte. Selv om det finnes 25 CCS-prosjekter i verden i dag, to av dem – Snøhvit og Sleipner – i Norge, går utrullingen av CO2-fangst mye saktere enn det som er nødvendig. Lundberg framstiller dette som en seier for fornybar energi. I realiteten er for svak internasjonal innsats for CO2-fangst et tap for klimaet. Den fantastiske veksten i fornybar energi er noe av det mest positive som har skjedd i verden på mange tiår. Likevel er den ikke nok til å hindre at de globale utslippene av klimagasser øker. I 2017 gikk CO2-utslippene opp med 2 % på verdensbasis. Vi er ikke i rute til togradersmålet – tvert om styrer verden mot global oppvarming på 5–6 grader dersom utslippene fortsetter å øke. For få land vektlegger CO2-fangst og lagring i sine nasjonale forpliktelser gjennom Paris-avtalen. Det er en viktig årsak til at FNs miljø- og utviklingsprogram UNEP beregner at klimaforpliktelsene statene i dag har rapportert inn ikke er nok til å nå togradersmålet. Selv om alle politikere i alle land holder alt det de har lovet på klimafeltet, vil vi likevel se global oppvarming på 3–4 grader, med de alvorlige følger det vil få for mennesker og miljø.
Vi kan ikke med sikkerhet slå fast hvordan framtidens teknologi vil utvikle seg. Kanskje vil det dukke opp løsninger som fungerer mye bedre enn de klimateknologiene vi i dag kjenner til. Det vil være et gode. Mer forskning på og fullskala-utvikling av flest mulige klimateknologier, vil være den viktigste måten vi kan lære mer på og utvikle enda bedre løsninger. Men å la være å satse på de klimaløsningene vi vet fungerer, fordi vi håper at det dukker opp en redning helt på tampen, vil etter mitt syn være grovt uansvarlig. Vegen til Paris-målene er lang. Vi trenger alle løsninger som kan bidra til å stanse klimaendringene før det er for sent.
