Store områder på Østlandet var uten strøm, folk kom seg knapt nok på jobb, alle disse orkanene og oversvømmelsene vi hører om fra andre kanter av landet fortonet seg som rene bagateller, og som ikke dette var nok: Midt under det verste snøfallet tirsdag kom denne meldingen inn i e-postkassa: «Uvær og store snømengder i det meste av landet gjør at Donald dessverre blir sterkt forsinket denne uka. Vi håper du har det hos deg i løpet av fredag».
Denne dramatiske utviklingen kom som en skjebnens ironi etter at Donald Duck & Co har spekulert i frykten for snø i hele år. Årets første nummer hadde et forsidebilde av en snøballkrig som har eskalert litt for fort. En betimelig kommentar til det spente verdensbildet. Det neste viste effekten av at Donald har fått et stort takras i hodet. Ekstra skremmende nå som disse rasfare.no-advarslene igjen er tilbake og sperrer byens fortau. Også innholdet i bladene er fullt av sesongbetont elendighet. Det handler om snømåking, bjørner som blir forstyrret i vinterdvalen, og et skirenn med så store komplikasjoner at det kan skremme bort Petter Northug og Ole Einar Bjørndalen for godt. De to senere utgavene inneholder dessuten begge lengre saker (vi kaller det saker i avisbransjen) om avskyelige snømenn.
Utsendelsen kom fra hovedkvarteret til Donald Duck & Co i Nydalsveien 12 i Oslo. For ikke faste lesere av denne spalten kan jeg nevne at dette virkelig bare er et steinkast unna der jeg bor. Selv om steinkast ikke er å anbefale, så mye glass som det er i fasaden deres. Dessuten har Kemnerkontoret flyttet inn rett ovenfor, og de vil man jo nødig treffe om kastet går litt for langt. Selv etter dette formidable snøværet ville jeg komme til å bevege meg mellom byggene til Donald og meg åtte-ti ganger mellom tirsdag og fredag. Det var riktignok ei diger snøfonn på vår side av gata, men det gikk an å passere gjennom en smal åpning, og det måtte vel gå an å få ordnet dette, i det minste med en eller annen Petter Smart-løsning.
Før jeg lager storm i andedammen skal det gjøres oppmerksom på at ukas Donald Duck & Co, det ufattelige været til tross, og uten at jeg hadde rukket å klage, kom en dag tidligere enn vanlig. Som om noen hadde skjønt at det bare var å skritte over denne snøfonna, og ta sjansen på at det ikke samtidig kom en brøytebil og begravde forsendelsen helt fram til vårløsninga.
Det eneste som ligger mellom meg og dette Donald-huset er en rundkjøring, som faste lesere kan huske fra denne spalten for noen år tilbake. Fordi den tok så lang tid å gjøre ferdig at jeg håpet det skulle forstyrre regjeringsforhandlingene i Nydalen i 2013. Dette var før vi forsto at ingenting, ikke partiprogrammer, ikke diametralt motsatte synspunkter, og i hvert fall ikke valgløfter, kan stoppe samarbeidsviljen på borgerlig side. Kvakk og dobbelt kvakk!