I de siste dagene har det vært flere avisoppslag i Dagsavisen om manglende tilbud om rådgiving i spørsmål om svangerskapsavbrudd og familieplanlegging til minoritetskvinner i Oslo. Bakgrunnen for oppslagene er at det såkalte Fafus-prosjektet (Familieplanlegging og forebygging av uønskede svangerskap og abort), et gratis lavterskeltilbud til minoritetskvinner som ble startet i 2010 av ansatte ved Ullevål sykehus, ikke ble videreført.
Selv om prosjektet ble avsluttet i 2015 er det først i det siste at Dagsavisen har hatt flere oppslag hvor både nåværende og tidligere politikere sier de ønsker FAFUS videreført som et nasjonalt senter for familieplanlegging.
Jeg mener et nasjonalt kompetansesenter ikke er veien å gå. FAFUS-prosjektets mål og ønske var å etablere et lavterskeltilbud for innvandrerkvinner slik at de gjennom informasjon og veiledning skulle ha samme mulighet til å ta imot prevensjonstilbud som etnisk norske kvinner. Det var et flott tiltak, men i Oslo følges dette opp der hvor kvinnene møter de lokale tjenestene; ved helsestasjonene i bydelene. Særlig vil jeg trekke frem tre av bydelene i Oslo hvor de virkelig har bygget opp et godt tilbud. Det er Grorud, Alna og Frogner. Grorud kunne vi lese om i Dagsavisen 9. mai 2017. De to sistnevnte i tett samarbeid med den ideelle stiftelsen Amathea som i en årrekke har hatt et særskilt fokus på å hjelpe minoritetskvinner med familieplanlegging.
Amathea har blant annet ansatt jordmødre med særskilt kompetanse i seksuell helsekonsultasjon til sårbare etniske minoritetskvinner. Samtlige av landets 13 Amatheakontorer har høy aktivitet og tilbyr flere lavterskeltilbud på området etnisk minoritetshelse, og tilbudet er i all hovedsak finansiert over statsbudsjettet. Dette er et tilbud som må utvikles og utvides. Ikke motarbeides, slik byrådspartiene i Oslo har hatt for vane å gjøre.
Skal Oslos tilbud innen familieplanlegging og forebygging av uønskede svangerskap og abort styrkes, må det satses videre på jordmortjenestene og et tettere samarbeid mellom dem og helsesøstre på helsestasjonene. Det er det alle viktigste for de sårbare kvinnene. Da er kunnskapen og erfaringene til ideelle organisasjoner som Amathea, Sanitetskvinnene og Røde Kors helt uvurderlige. Om stortingspolitikerne ønsker å etablere et nasjonalt kompetansesenter bør de derfor vurdere å sette det opp i samarbeid med en privat stiftelse som for eksempel Amathea.