Millwall-supporteres chanting kan få politifolk til å gripe etter batongen. Klubben er igjen oppe i Championship, men er stadig mest kjent, eller beryktet, for hooligan-bråk og vold som følger kampene. Det skyldes at Millwall-fansen, eller folk som utgir seg for å være det, fortsatt lager bråk, slåss med motstanderlagenes fans og/eller lokalt politi, uansett hvilken divisjon klubben befinner seg.
Supporternes allsang er også slagordet de skriver på St Georges-flaggene sine, forteller avisen EastLondonLines.com.
Millwall-fansens hyllest til seg selv, antyder at de ikke bryr seg om det dårlige ryktet. Det stammer fra 1980-tallet, da en hard kjerne kjent som Millwall Bushwackers var ett av de mest fryktede hooligan-smiljøene i britisk fotball. Og på den tida var det mange hooligan-gjenger i England. Denne subben er forøvrig dramatisert og i overkant romantisert i 2000-talls filmer som «The Football Factory».
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Klubbens høydepunkt i nyere tid er FA Cup-finalespill mot Manchester United, og UEFA-cup spill da United allerede var kvalifisert for Champions League. Der tapte laget for ungarske Ferencvaros.
Millwall tilhørte i sin tid havnearbeiderne i sørøst-London. I dag er de klubben som har flest supportere bannlyst av engelsk fotball. 57 personer av i alt 2.058 i hele Englands. Tallet gjør mer inntrykk når man sammenligner Millwalls snittbesøk på 9.000 med Manchester United, som har 75.000 besøkende i snitt per kamp – og 38 bannlyste supportere.
EastLondonLines.com spekulerer i om det er disse 57 som skremmer den vanlige Millwall-supporter fra å gå og se laget sitt. Det er visst mange år siden den gjengse Lions-supporter tok med ungene sine til The Den. Millwall hadde en gang 25.000 tilskuere på kamp. 5.000 på reservematchene. Det er mange tiår siden.
Les også: Hvem vil du ha på laget?
Klubben har 91 sesonger i English Football League-systemet, rykket opp tolv ganger og ned ti, og har ifølge Wikipedia tilbrakt det meste av sin tid på fotballens andre og tredje nivå. Denne sesongen har The Lions hatt det med å vinne overraskende over storklubber men så tape den neste og den neste matchen. Og klubbens bortekamper setter lokalt politi i alarmberedskap, noen ganger med god grunn.
I fjor var Millwall tilbake i overskriftene av feil årsaker, som da supporterne gikk løs på Bristol Citys supportere, stormet banen etter en FA cupkamp mot Leicester, og ifølge avisene ropte rasistiske kallenavn etter Tottenhamspisss Son Heung-min. Det dårlige forholdet mellom de to London-lagene er omtrent like gammelt som klubbhistorien, men det er West Ham som er største lokalrival, så Charlton og Crystal Palace, og etter 2.000-tallets år i League One – Leeds.
Les også: Den evige stolleken
Det er lenge siden den vanlige Millwall-tilhenger tok med ungene på hjemmekamp på The Den, ifølge EastLondonLines.com. I dagens milliardær-lekegrind Championship blir Millwall og eier Millwall Holdings for smågutter å regne. Skal de hevde seg i denne divisjonen, må ny og rikere eier inn.
Problemet for den tradisjonsrike Londonklubben at det ikke er mange som ønsker å kjøpe seg dårlig rykte.