Setningen «Trond Giske og jeg er enige om at han fritas fra vervet som nestleder på ubestemt tid» i Aps pressemelding sent mandag kveld, vil bli husket som en av de mest skjellsettende i partiets historie.
Bare en gang tidligere har et medlem av den sentrale partiledelsen blitt avsatt i landsmøteperioden. Det skjedde med den landsmøtevalgte sjefredaktøren i denne avisen, Reidar Hirsti, i 1974. LO-toppene og Ap-toppene likte ikke at han hadde åpnet spaltene for EU-motstanderne ved folkeavstemningen og for venstresidens kritikk av partiledelsen etterpå. Avsettelsen av Hirsti innledet et tidsskifte i pressehistorien. Ordningen med at landsmøtet valgte sjefredaktøren ble avskaffet. Partipressens historie var over.
Trond Giskes fall fra partitoppen vil bli stående i historien som et oppsiktsvekkende eksempel på at #metooo-kampanjen rammet en av Norges mektigste og mest kjente politikere. Ryktene om Giskes oppførsel overfor kvinner har svirret i mange år. Men det var først med #metoo at noen av kvinnene våget å stå fram og varsle om upassende oppførsel.
Giske er ikke felt av en klassisk politisk maktkamp i Ap mellom høyre- og venstresiden. Det er kvinnenes varslinger og de alene, som brakte Trond Giske ned fra tronen. Noen vil nok ønske å framstille det annerledes. Jeg vil ikke utelukke at enkelte i den såkalte Giske-fløyen vil se det som en liten seier for Giske at han ikke ble avsatt på flekken, men bare fritatt fra vervet som nestleder. Det er også tydelig at Giske selv ikke har gitt opp å kjempe. På sin Facebook-side gir han inntrykk av at det er han selv som har tatt beslutningen om å tre tilbake i samråd med partilederen. Partileder Støre sier at det var han som ba Giske tre tilbake. Hvis ikke Giske og hans støttespillere gir seg, kan det kaste Ap ut i en maktkamp som i verste fall kan rive partiet i filler.
Men det er talende for situasjonen så langt at ingen av Giskes politiske støttespillere i Ap og i fagbevegelsen offentlig har stått opp for ham. Det viser at det er alminnelig enighet i Ap om at dette er en varslersak og ikke et virkemiddel i en intern maktkamp. Hvis ikke varslingene bare er dikt og forbannet løgn, kan ikke Giske komme tilbake som toppleder i Ap.
Alvoret i saken har sakte, men sikkert gått opp for partileder Jonas Gahr Støre. Da Dagens Næringsliv onsdag 13. desember skrev at partiledelsen hadde fått henvendelser om flere saker om oppførselen til Aps nestleder Trond Giske og VG fulgte opp med en ny sak dagen etter, avviste Støre at Giske hadde opptrådt upassende, «ut fra det han hadde lest i avisene». Det ble tolket som om Støre ville slå ring om sin nestleder.
Saken tok en alvorligere vending da flere av Aps toppfolk i Oslo sto fram og advarte mot en «giftig partikultur». Dagen etter ble Giske innkalt til et møte med Støre om varslerne. I det møtet brast ringen rundt Giske. I en pressemelding beklaget Giske sin opptreden og i Dagsrevyens samme kveld la han seg flat som en angrende synder.
Beklagelsene i Dagsrevyen står ikke i stil med det Giske skrev på Facebook mandag kveld. Giske skriver riktig nok at han vil gjenta sin beklagelse for at han påførte andre mennesker ubehag og problemer ved sin tidligere atferd. Men i det samme Facebook-innlegget skyter han mot varslerne. Etter Giskes mening er det kommet grunnløse og falske varsler med påstander og beskrivelser «jeg på det sterkeste bestrider.»
Støres svar er betegnende for den dype mistilliten som råder mellom partilederen og nestlederen. I Politisk kvarter på NRK tirsdag morgen sa Støre at han har forståelse for at Giske har behov for å si fra om hvordan han opplever situasjonen. «Men ingen av de varslene jeg har fått er grunnløse. Jeg kan ikke konkludere med at de er falske.»
Støre startet varsler-prosessen nølende og usikkert. Utad virket det som han lukket øynene for alvoret i saken. Det vakte oppsikt at han tillot Trond Giske å framstille saken i Dagsrevyen, mens han selv gjemte seg for pressen. Neste dag kom Støre fram og sa at han ikke har bedt Giske om å gå, men at tilliten til Giske er svekket og at nestlederen har lite å gå på. Samme kveld skrev nestleder Hadia Tajik på Facebook at for henne var varslene «rystende lesning, både som menneske, nestleder og jurist.»
Støre må ha brukt romjula til å tenke seg om og snakke med folk. Sent mandag kveld skar han endelig igjennom med en pressemelding som i realiteten ga Giske sparken. Det var i siste liten. Hadde partileder Støre fortsatt å lure på hva han burde gjøre med nestleder Giske, ville det ha blitt stilt alvorlige spørsmål ved Støres handlekraft.