Debatt

Kultursektoren må selv ta del i jobben for å skape et mer inkluderende kulturliv

I en ny kulturpolitikk for et flerkulturelt Norge må vi imidlertid ha flere tanker i hodet samtidig.

Nåværende biblioteksjef ved Deichmanske Kristin Danielsen, er ny direktør for Kulturrådet.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I Dagsavisen 19.12 etterlyser Jan Lothe Eriksen en helhetlig kulturpolitikk på det flerkulturelle området, og nevner Kulturrådet som en mulig pådriver for dette.

Kulturrådet er enig med Lothe Eriksen i at det blir viktig å rette fokus mot inkludering på kulturfeltet i tiden fremover. Samtidig foregår det allerede et viktig arbeid på området, som vi er stolte bidragsytere til.

I 2017 fikk Kulturrådet ansvaret for å lede prosjektet «Inkluderende kulturliv i Norden». Prosjektet ser ikke bare på Norge, men på hele Norden. I snart ett år er det jobbet med å identifisere hvilke muligheter og utfordringer som finnes på veien mot et mer mangfoldig kulturliv. På bakgrunn av etterspørsel fra institusjoner og feltet selv, er flere initiativer satt i gang.

Det er opprettet et nordisk biblioteknettverk som skal dele erfaringer på tvers av landene om ulike måter å jobbe med inkludering. Det er også startet et samarbeid mellom Kulturskolene i Norden, som skal undersøke hvordan man kan øke kompetansen og engasjementet rundt kulturskolens arbeid med flyktninger og innvandrere. Ikke minst arrangerer Kulturrådet og KulturAnalys Norden en kulturpolitisk dag i Stockholm 29. januar. Dit er både institusjoner og kunstnere invitert for å komme med sine innspill for et mer inkluderende kulturliv.

I en ny kulturpolitikk for et flerkulturelt Norge må vi imidlertid ha flere tanker i hodet samtidig. Vi må evne både å tenke på de nyankomne og på de lengreboende - på definisjonen vår av det norske.

Lothe Eriksen nevner Rikskonsertenes prosjekt Klangrikt fellesskap og evalueringen av dette, der Kjell Skyllstad påpeker hvor stor betydning eksponering for innvandrernes egen kulturarv har for å motvirke fordommer og formidle forståelse og toleranse.

Selv om vi skal ivareta innvandreres egen kulturarv, er det mer som må med i en inkluderende, norsk kulturpolitikk. Vi må også gi rom til den nye generasjonen nordmenn med utenlandsk opprinnelse. I denne generasjonen, som de i Sverige har valg å kalle «Third Culture Kids», er det ikke alle som ser seg som representanter for en innvandrerkultur. Snarere har de nye perspektiver på det å være nordmenn. Disse stemmene må også med.

Med dette i bakhodet etablerer Inkluderende kulturliv i Norden nå et utvalg av personer med kulturell kompetanse og flerkulturell bakgrunn – Critical Friends – slik at det kan utformes tiltak basert på feltets egets behov.

Lothe Eriksen spør hvorfor Kulturrådet har valgt å fase ut støtten til Samspill. Når det gjelder hvilke kunst- og kulturprosjekter som får støtte gjennom våre ordninger, er det ikke administrasjonen, men det kollegiale organet Kulturrådet, som foretar disse avgjørelsene på bakgrunn av kunstfaglig skjønn. Rådet har imidlertid besluttet å videreføre driftstøtten til Samspill.

Kulturrådet ser behovet for fortsatt å undersøke og understøtte manglende representasjon av nye nordboere i norsk kulturliv. Vår dør er åpen for aktører som ønsker å samarbeide med oss om et mer inkluderende kulturfelt. Samtidig må kultursektoren selv aktivt ta del i denne jobben. Det er de som forvalter institusjonene, det frie feltet og alle møteplassene som er nærmest praksis.

Mer fra: Debatt