De som ønsker å oppføre Dødshuset har omarbeidet søknaden, som sist ble returnert ubehandlet tilbake til Byantikvaren av Riksantikvaren, begrunnet med at søknaden var mangelfull mht prosjektet og det manglet informasjon om hvordan prosjektet ville påvirke kollen.
Nå foreligger en ny og omarbeidet søknad. Jeg har lest innstillingen og igjen stusser jeg veldig over beskrivelsen som Janne Wilberg lager.
Veldig mye av teksten fokuserer på ett tre som de håper ikke vil bli berørt men som det kanskje blir nødvendig å felle.
Mye frem og tilbake om dette treet. Som om dette treet ér dét eneste hinder.
Det er noe nesten eventyraktig i fremstillingen, som etter mitt syn er dreid helt ut av perspektiv. Edvard Munch nevnes ikke i søknaden. At bygget er tolv meter høyt og vil stikke seks meter over trærne, og vil være godt synlig fra Vinteratelieret nevnes ikke. At det av kulturhistoriske hensyn er viktig å ta vare på landskapet fordi flere hovedverk er malt nettopp på Ekely og at bygget vil bryte inn i dette nevnes ikke i søknaden.
Kun dette éne treet tas stadig frem. Et slags hypnotisk mantra som skal få en til å falle i søvn og glemme alle verdens problemer. At utbygger skal benytte fredet vei, under bygging, og permanent etter at bygget står klart nedtones.
At bygget ligger klint inntil fredet sone nevnes ikke. At området er friområde nevnes ikke. At søker ikke har byggetillatelse nevnes ikke.
At området har ett mangfold av truede arter, blomster, flaggermus, pinnsvin, i tillegg til den gamle almeskog og eikeskog - malt av Munch, og at området allerede er under press på grunn av nye prosjekter tett på Ekely nevnes ikke.
De skal flytte noen av blomstene.
Søknaden kan nesten klassifiseres til å være skrevet i naivistisk stil, én sjanger jeg vanligvis har stor sans for. Men denne passer dårlig når man skal legge frem en prosjektbeskrivelse.
Hvorfor må dette bygget legges til Ekely? Protestene har vært mange og sterke.
Hva er grunnen til at bygget må ligge der? Vel. Slik jeg ser det, om jeg skal være ærlig, så er dét kun av én grunn.
Melgaard skal kobles til Munch og det skal bli nærmest umulig å diskutere Munch uten at man også går innom Melgaard. Denne kampanjen rundt Melgaard og Munch, jeg vet ikke når den startet, - en god stund siden. Det settes store penger i Melgaard hver år og alle investorer ønsker selvsagt at pengene yngler. Det mimes gester og maleriske grep settes inn for å vise hvor like de to er. Selv synes jeg alt dette er en trist og ussel affære, uverdig og stygt.
Værst synes jeg da Lars Toft Eriksen og Melgaard dekket til Edvard Munchs Skrik med et foto Melgaard hadde frembrakt. Fotografi av et mannshode som blir strupt /kvalt, sannsynligvis under en saksual-akt klistres over og dekker til kunstverket Skrik. Denne bisarre seansen, - del av Melgaard Munch utstillingen i Munchmuseet er filmet og lagt ut på YouTube. Lars Toft Eriksen ler og kommenterer; - Da var vi kvitt det lissom'! Et historisk øyeblikk!
Nå er det mye bedre!
Mens en annen ansatt kleber fotografiet til Melgaard oppå glasset som beskytter Skrikbildet.
Ja der var vi kvitt Edvard Munch! Og opp av hatten kommer Bjarne Melgaard! Den nye Munch.
Det er forskjellige meninger om Melgaard som kunstner. Selv er jeg ikke så begeistret og jeg har vanskelig for å se sammenheng mellom de to.
Melgaard har selv uttalt at det ikke finnes noen sammenheng. Men det tror jeg er falsk beskjedenhet. I å med at han legger inn munchske grep i sine verk og lager fotobaserte litografi der han poserer i samme positur som et kjent fotografi av Munch. - I don't act. I imitate sa Bowie da han ble konfrontert med sin, etter manges mening gode tolkning av Andy Warhole i filmen om Basquiat.
Noe lignende foregår her iblandet woodoolignende effekter.
Men Bowie sin tolkning inngikk i en film.
Her snakker vi om å ta over et kunstnerskap.. i virkeligheten. Det blir litt anderledes.
Og ikke så' sjarmerende. Synes jeg.
Jeg har gjennom min familie, og gjennom mitt arbeide som kunstner, ett forhold til Edvard Munch og hans kunst.
Jeg syns ikke noe om denne forestillingen. Jeg syns det som står igjen på Ekely bør få stå i fred.
Så får de gjerne sette opp dette Dødshuset, men det bør ligge et annet sted. Melgaard burde være voksen nok til i større grad stå på egne ben. I steden for å lime seg oppå Munch.
At Lars Toft Eriksen, ansatt ved Munchmuseet for å ivareta Munchs kunst, er med på å undergrave Munch på denne måten er ganske surealistisk og nesten litt skremmende. Han og Henrichsen har arbeidet intenst for å gjøre Munchmuseet til én privat stiftelse.
For å få større frihet. Frihet til hva!?
Etter det jeg forstår er så godt som alle andre ansatte imot dette. Håper Eriksen og Henrichsen aldri får aksept for dette. Mange er allerede urolige mht hvordan Munch vil bli ivaretatt i det nye museet. Og hvordan museet legges opp ellers.
Jeg håper og tror Jørn Holme, Riksantikvar, vil sette foten ned og stoppe prosjektet. At dette nå avsluttes med en permanent avvisning og at Holme styrker fredningen av Ekely.
Men. Jeg tror han trenger, og søker støtte i det Norske folk for å kunne ta en slik beslutning. Derfor er det så viktig å møte opp på Ekely lørdag og slå ring om Edvard Munchs Ekely.
Kom opp! Ta med stearinlys hjemmefra. Tar du litt sølvpapir under og bretter ut en kant unngår du tilsøling av tøyet ditt.