Det er føles godt for oss menn som har vårt på det tørre å stille oss bak kvinnene som nå løfter fram andre menns uakseptable oppførsel gjennom #metoo-kampanjen. Men skal vi få gjort noe med problemet må sånne som meg også ta noen runder med seg selv.
De mange #metoo-eksemplene har ett grunnleggende fellestrekk – det handler om mennesker som fullstendig ignorerer andre menneskers grenser. I de groveste tilfellene også lovens grenser. Forfatter Vidar Kvalshaug tok et velformulert oppgjør med det hele i en mye delt Twitter-føljetong denne uka, og påpekte noen helt grunnleggende sannheter, som at historiene er helt nødvendige. Samtidig skrev han dette:
– Det #metoo har avdekket, er ingen mannskultur. Jeg nekter. Vi er ikke født til dette eller trengt inn i noe hjørne. Det er en ukultur på grunn av manglende likestilling og korrigering fra kvinner, skrev Kvalshaug.
Her har forfatteren fullstendig rett, bortsett fra på ett sentralt punkt. Er det virkelig manglende korrigering fra kvinner som fører til ukulturen? Nei. Ukulturen skyldes at menn ikke skjønner hvor grensen går. Og heller ikke spør om hvor grensen går.
Det er her alle vi menn som ikke rammes av #metoo-anklagene må gå i oss selv. For akkurat denne ignoransen handler om mer enn seksuelle overgrep.
For min egen del handler det om å ha latt egne ambisjoner og karriere gå foran forholdet til hun jeg lever sammen med, ofte på tross av uttalte avtaler oss i mellom. Latt henne sitte igjen med svarteper på familiefronten når spennende muligheter har kommet seilende min vei. Å ha overkjørt hennes behov og satt henne i vanskelige situasjoner.
Dette er ikke unikt for vårt forhold. Som en kvinnelig kollega av meg sa det: Da jeg fikk tilbud om en spennende jobb som innebar mye reising, sa jeg ja først etter å ha sjekket med mannen min om at det var greit at han tok mer ansvar hjemme. Da han fikk tilbud om en tilsvarende spennende jobb, sa han ja uten å sjekke med meg. Det endte med at jeg sluttet i jobben for å ta meg av barna.
Manglende likestilling? Ja. Men er hovedårsaken at kvinnen ikke korrigerer mannen? Nei.
Den manglende likestillingen er vårt ansvar, gutter. Vi kan ikke fortsette «å trenge henne inn i hjørnet», for å snu på Kvalshaugs ord.
Ingen oppegående folk mener at alle norske menn er svin, eller at Norge er et kvinneundertrykkende land. Men menn som tror at alt er OK helt til kvinnen sier nei, skaper grobunnen for de uakseptable #metoo-hendelsene. Praksisen med at mannens behov kommer først og at det er kvinnens ansvar å sette grenser lever i beste velgående i Norge. Og barna våre lærer det hjemme. Hvis vi ikke tar tak i dette, vil vi aldri oppnå reell likestilling.
Det er på tide å gjøre noe med det, gutter. Me too.