Debatt

Staten må dømmes

Norges olje- og klimapolitikk er ikke i samsvar med hva Paris-avtalen krever.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted (tv) i Oslo tingrett tirsdag i den historiske klimarettssaken der miljøorganisasjonene og delvis Besteforeldrenes klimaaksjon saksøker staten for oljeboring i Barentshavet.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Begge forfattere er med i Besteforeldrenes klimaaksjon

Den 14. november startet Norges første klimarettssak i Oslo tingrett. Greenpeace og Natur og Ungdom, sammen med Besteforeldrenes klimaaksjon som partshjelper, har reist sak mot Staten for brudd på Grunnloven. De hevder at Grunnlovens paragraf 112 ble brutt da nye områder i Barentshavet ble åpnet for olje- og gassvirksomhet i 23. konsesjonsrunde. Denne såkalte «miljøparagrafen» i Grunnloven slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner, sitat: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares».

Det haster med handling

Det er mange viktige grunner for at Staten må dømmes skyldig i anklagen.

Klimaendringene fører alt nå til store skader på helse, levekår og miljø. Alle nye utslipp forverrer en allerede meget alvorlig klimasituasjon. Det er enighet blant klimaforskere om at utslipp som skyldes produksjon og bruk av fossile brennstoff må gå mot null så raskt som overhodet mulig[GK1] . Bare da kan vi «sikre helsen» og bevare «naturens produksjonsevne og mangfold» for etterslekten, slik Grunnlovens krever.

Vitenskapen er tydelig. Dette ble meget godt dokumenter i løpet av rettssaken to første dager, da flere framtredende klimaforskere uttalte seg som vitner i saken. Den globale oppvarmingen som nå er på rundt 1 grad fører til stadig mer alvorlige konsekvenser. Klimaskadene vil øke i omfang og bli mer alvorlige også før vi passerer 1,5 grads oppvarming. Ved en global oppvarming på 1,5 til 2 grader er det dessuten en ikke ubetydelig sannsynlighet for at vi kan passere farlige vippepunkter for videre klimaendringer som ikke kan reversere[HMS2] s

Klimaendringene rammer meget urettferdig. Verdens rike minoritet har forårsaket krisen, men det er dagens fattige som først og kraftigst rammes. Konsekvensene vil bli enda mer alvorlig for framtidige generasjoner som lite kan gjøre for å unngå en krise de selv ikke har skyld i.

Uansvarlig olje- og klimapolitikk

Regjeringen legger opp til å hente opp våre resterende oljeressurser så raskt som mulig. Dette strider mot at Norge ifølge Paris-avtalen skal gjøre sitt for å begrense global temperaturøkning til under 2 grader, helst ned mot 1,5 grad.

Da FNs daværende klimasjef, Christiana Figueres, på Aftenpostens klimakonferanse i 2015 fikk et direkte spørsmål om planene for oljeutvinning i Arktis er forenlig med en globalt ansvarlig klimapolitikk, var svaret et kontant nei. Ved konferansen Arctic Frontiers i Tromsø tidligere i år uttrykte lederen av Earth Institute ved Columbia University, økonomen Jeffrey Sachs, seg også klart om dette[GK3] . Ny oljeutvinning i Arktis vil føre til at vi bryter Paris-avtalen, kaster bort pengene og ødelegger jordens klima.

Norges klimapolitikk urovekkende dårlig. Vår politikk, klimamål og igangsatte klimatiltak ble nylig vurdert av tenketanken Climate Action [GK4] Tracker som vurderer i hvilken grad klimapolitiske tiltak verden over er i overensstemmelse med målet om å holde global oppvarming til mellom 1,5 og 2 grader som statene har forpliktet seg til i Parisavtalen. Norske klimapolitikk ble vurdert som «utilstrekkelig» basert på målet om 40 prosent utslippsreduksjon innen 2030 sammenlignet med 1990.

Climate Action Tracker slår fast at Norge dessuten så langt ikke ser ut til å følge opp sine egne mål på troverdig vis. Hvis vurderingen skulle baseres på regjeringens nåværende politikk og de prognoser som følger av denne, ville Norge havne i gruppa «svært utilstrekkelig». Det betyr at landets klimapolitikk i realiteten peker mot en global oppvarming på mellom 3 og 4 grader Celsius – hvis alle andre land fulgte vårt eksempel.

Det fremgår her i klartekst at Norges klimapolitikk, i motsetning til hva regjeringen hevder, ikke er i samsvar med Paris-avtalen. Norge operer ikke bare i strid med Grunnloven, men unndrar seg de felles forpliktelsene som er nødvendig for å kunne nå Paris-målene. På den måten forutsetter Norge gjennom dagens politikk at andre land må gjøre atskillig mer enn hva som er deres rettferdige ansvar, hvis klimamålene skal kunne nås.

Juridiske argumenter

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted som fører saken for staten, mener at det saken handler om, ikke hører hjemme i rettsapparatet. Han hevder at søksmålet er et forsøk på å rettsliggjøre spørsmålet om hvor forsvarlig det er å fortsette med norsk oljeproduksjon.

Mange fremtredende jurister, blant disse jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Jørn Øyrehagen Sunde, og Ketil Lund som i mange år var dommer i Høyesterett, er ikke enige med ham i dette. Øyrehagen Sunde skriver i en kronikk i Klassekampen 15. november at å prøve viktige avgjørelser innen miljøpolitikken ikke er en rettsliggjøring i seg selv og skriver: «Dersom politikarane meiner at domstolsprøving av lover og forvaltningsvedtak på miljøretten sitt område er uheldig, kan dei endre paragraf 112 i Grunnlova».

Ketil Lund mener at saksøkerne kan vinne saken[GK5]  og sier følgende: «Som følge av den menneskerettslige utviklingen er det skjedd en betydelig endring i domstolenes holdning til å kontrollere politiske myndigheters beslutninger… Når politikerne svikter, er det håp knyttet til at domstolene kan gjøre en forskjell».

Konklusjon

Fortsatt leting etter olje og gass på norsk sokkel som fører til produksjon i mange 10-år framover, vil uten tvil medvirke til svært alvorlige miljø- og helseskader som vil ramme mennesker som lever i dag og generasjonene etter oss. Vi mener derfor at denne virksomheten er i strid med hva Grunnloven så tydelig uttaler. Når regjeringen har vist at den ikke respekterer en klar bestemmelse i Grunnloven, mener vi at Staten må dømmes skyldig.


[GK1]https://www.cicero.uio.no/no/posts/klima/negative-utslipp-maa-starte-naa

[HMS2]Schellnhuber HJ, Rahmstorf S, Winkelmann R.

Why the right climate target was agreed in Paris.  Nature Climate Change, 6, 649-653, July, 2016. www.nature.com/natureclimatechange

[GK3]https://www.dn.no/nyheter/2017/01/23/1413/Politikk/-enten-kaster-du-bort-pengene-eller-sa-odelegger-du-verdens-klima

[GK4]http://climateactiontracker.org/countries.html).

[GK5]https://www.e-pages.dk/dagbladet/38006/article/654302/4/1/render/?token=92281bd4b0cbe83e5ae6df72ca16d130

Mer fra: Debatt