Jeg har vært Ap-medlem i mange tiår, selv om det mange ganger har stilt lojaliteten på prøve. Jeg savner mer og mer den grunnleggende solidaritetstanken i mange politiske spørsmål. Det gjelder ikke minst asyl- og innvandringsspørsmålet. Jeg blir uvel når partiet velger samme mantra som Høyre og Frp: Vi skal ha en streng, men rettferdig og human innvandrings- og asylpolitikk.
Hva er rettferdighet i det vi nå praktiserer i forhold til utsendelse av mindreårige asylsøkere? Vurderer vi rettferdighet i forhold til deres skjebner og bakgrunn? Og hva i all verden er humant når vi sender mindreårige tilbake til krigsområdet Kabul? Det er totalt ubegripelig at du kan bevege deg rundt med et smil og kors på halsen når du er vel kjent med hva du utsetter disse barna for.
Den sindige og kunnskapsrike tidligere utenriksminister Bjørn Tore Godal, som også ledet Afghanistanutvalget, mener at vi nå må stanse utsendelsene og slutte oss til SV, Rødt og MDGs forslag på Stortinget.
Tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber Mohn gir i et innlegg i VG tirsdag uttrykk for det samme. Han har lært en ung asylsøker å kjenne og forstår nå bedre enn før hva vi holder på med.
Siden det er umulig å få gjenklang i partiledelsen for noe annet enn en streng, men rettferdig og human asyl- og innvandringspolitikk med de inhumane konsekvensene dette i realitetene har, melder jeg meg med dette ut av Arbeiderpartiet.