Separatistvinden blåser på ny over Vest-Europa. Aktive selvstendighetsbevegelser og terrorangrep utført av separatister fra Baskerland og Nord-Irland var noe vi leste om i historiebøkene. Nå flagger og demonstrerer katalanerne, skottene, nord-italienerne og flere andre bevegelser igjen i gatene, men hvorfor vil de egentlig ha selvstendighet? Hva motiverer innbyggerne i rike og fredelige demokratier til å ønske å løsrive seg fra relativt velfungerende stater?
La oss bruke Catalonia som et eksempel. Her, som i andre regioner, kan argumentene deles i to typer.
For det første fremheves subnasjonal identitet. Catalonia har et eget språk, en egen historie og en egen kultur. Det grunnleggende argumentet er at katalanere ikke er spanjoler, derfor har Catalonia rett til selvbestemmelse. På samme måte argumenterer også selvstendighetsbevegelser i blant annet Bretagne, Baskerland og Bayern.
For det andre fremheves de økonomiske argumentene for selvstendighet. Catalonia er en relativt rik region i Spania, og katalanerne føler at de sentrale myndighetene i Madrid utnytter Catalonias økonomiske muskler. Økonomiske argumenter brukes ikke bare i rike regioner. I Skottland, som er en relativt fattig region i forhold til resten av Storbritannia, brukes også økonomi som et argument for selvstendighet.
Hvis vi vil unngå en ny runde med splittende og voldelige separatist-konflikter er vi nødt til å forstå hvorfor ønsket om selvstendighet vokser seg sterkt. Dersom identitet er avgjørende kan det hende separasjon er uunngåelig på lang sikt. Enten på fredelig vis som i Tsjekkoslovakia, eller på voldelig vis som i Jugoslavia. Dersom de økonomiske argumentene er viktigst, kan det tyde på at separatistvinden som blåser over Europa først og fremst er en konsekvens av finanskrisen i 2008 og de økonomiske sparetiltakene som ble iverksatt i etterkant av krisen. I så fall bør det være fullt mulig å inngå politiske og økonomiske kompromisser, for dermed å unngå langvarige og potensielt voldelige konflikter.
For å undersøke hva som er viktigst av identitet og økonomi, har jeg sammenlignet meningsmålinger fra Cataloniaog Skottland, to land med sterke selvstendighetsbevegelser. Meningsmålingene er utført i 2014, og stilte en rekke ulike spørsmål om identitet, foretrukken styreform og hvordan de trodde levevilkårene i regionen ville utvikle seg dersom selvstendighet blir en realitet. Dersom man analyserer materialet fra meningsmålingene viser det seg at hvorvidt man tror levekårene blir bedre eller verre etter selvstendighet, har sterkere effekt på ønsket om selvstendighet enn om man føler seg katalansk eller skotsk.
Mye har forandret seg siden skottenes folkeavstemning i 2014. Da Storbritannias stemte for å forlate EU, ønsket 62 prosent av skottene å bli værende. At Storbritannia trekker seg ut av EU har endret de økonomiske fremtidsutsiktene til skottene dramatisk. En kan dermed forvente at støtten til selvstendighet i Skottland er større i dag enn for tre år siden. At skottene på ny har bedt den britiske regjeringen om lov til å avholde en folkeavstemning om selvstendighet, underbygger dette.
Hvis Europa vil unngå en ny runde med voldelige separatistbevegelser i Vest-Europa, er det avgjørende hvordan Europas ledere møter utfordringer fra selvstendighetsbevegelsene. Dersom separatistene svares med vold, lukkes døren for fredelig politisk endring. Da kan vi forvente at separatistene blir mer voldelige.
Nettopp derfor er utviklingen i Catalonia bekymringsverdig. Bilder av blødende bestemødre har aldri fått demonstranter til å roe seg. Katalanere som før var mot selvstendighet bytter side når sentralmakten bruker tåregass. Når spanske myndigheter midlertidig fratar katalanerne selvstyret skaper de fremtidige separatister.
Funnene fra Skottland og Catalonia tyder på at et politisk og økonomisk kompromiss bør være mulig. Økt selvstyre og råderett over økonomiske ressurser, ikke politivold og sentralisering er løsningen dersom en ønsker å unngå et splittet Europa.
Foto: SBA73, Flickr