Debatt

Vi trenger menneskemøtene!

Utviklingen av teknologi, digitalisering og kunstig intelligens går så fort at vi knapt tar oss tid til å se konsekvensen for utviklingen av mennesket. Historien har lært oss at vi mennesker ofte tar kortsiktige valg som får konsekvenser vi ikke har vurdert godt nok i forkant. Kan dette også gjelde digitalisering?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Foretrekker digital kontakt
Studier viser at mennesker er mer åpne når de taster med en robot enn en annen person. Og at folk foretrekker
 i mange situasjoner å ha kontakt med en robot fremfor et menneske. Dette ser vi i dag via sosiale medier hvor mange deler både sorg og tunge tanker med en større letthet enn ovenfor et annet menneske. Vi ser det i økningen av online selvutviklingskurs. Vi ser det i eksistensen av digitale kjærester og økningen av tekniske seksuelle stimuli. Men selv om mennesker tar disse valgene betyr det ikke at de er bra for oss! Enkle valg er ikke nødvendigvis gode på sikt. 

Er enkle valg de beste?
Det at vi kommuniserer bedre uten å se hverandre gjør ikke at vi blir bedre på å kommunisere direkte med hverandre, heller tvert om. Mange har utviklet en ubalanse i nervesystemet og fått et urolig sinn fordi de konstant tar imot impulser fra digitale dubeditter. Dette fører til at de ikke klarer å konsentrere seg om en ting ad gangen, og i allefall ikke klarer å kjenne etter hva som skjer i møtet med en annen. Når unge kvinner i dag kun får orgasme av en kraftig vibrator og ikke sammen med kjæresten, skal vi da fortsette å lage kraftigere vibratorer eller skal vi lære de unge å være mer tilstede når de har sex? Når det er en økende tendens til at menn i Japan velger en 'Virtual girlfriend' som kjæreste istedenfor et menneske, skal vi da konkludere med at et slikt forhold er bedre enn et forhold mellom to mennesker?
 

Selv om flere og flere velger onlinekurs istedenfor å møte en terapeut eller andre mennesker på et kurs fordi det er enklest, betyr det ikke at det er best for oss.


Gjør digitalisering oss lykkeligere?
Spørsmålet er om det er på tide å virkelig stoppe opp og spørre oss hvilken verden vil vi leve i. Teknologisk utvikling kan være bra for mye, men hva er det som gjør oss lykkelige? En robot kan bare utføre kjente operasjoner og mates med kjent kunnskap. Et møte med en robot må bli mer forutsigbart enn et menneskemøte. Det finnes foreløpig ikke så mye forskning på hvordan møte med en robot eller en digitalisert verden påvirker hormon- og nervesystemet vårt, men jeg vil ganske sikkert tro at det blir produsert mer av ro-og lykkehormonene oksytocin, seratonin og melatonin ved fysisk kontakt og å bli 'sett og møtt' av et ekte menneske. Kanskje vi burde rette mer søkelys på hvilket potensial vi mennesker har i møte med andre mennesker. Det kan være en tyngre vei å gå, men vil trolig være bedre for menneskeheten. Jeg er av den oppfatning at ingenting kan erstatte et godt menneskemøte. Utfordringen er bare at et godt menneskemøte betinger åpenhet og tilstedeværelse fra begge parter.
 Vi trenger menneskemøtene - i relasjonen til kjæresten, barna, venner, kollegaer, naboer, helsepersonell, servicepersonell, andre mennesker på jorden...