Så banket året 2015 på døren, og dro med seg en flyktningmengde uten like i vår tid. Brått ble vi vitne til hvor langt politikernes desperasjon kunne strekke på regelverket. Regjeringens politikk illustrerer godt hvordan vi med armene fulle av skremselspropaganda og skjerpede innvandringsvilkår møter mennesker som har flyktet fra alt de eier.
Enkelte utlendinger som mistenkes for identitetsforfalskning eller unndragning av tvangsutsendelse havner på Politiets utlendingsinternat på Trandum. Dette oppholdet skiller seg fra soning av fengselsstraff ved at utlendingene ikke har begått brudd på straffeloven, ei heller foreligger det dom for forholdet. Å frarøve et menneske dets frihet utgjør et tyngende inngrep. Derfor er det så viktig at et menneske i en slik situasjon behandles med verdighet, og i henhold til internasjonale standarder.
Sivilombudsmannen har nylig lansert en rapport som avdekker at internatet har benyttet seg av isolasjon ved flere anledninger enn tidligere, og over så lange perioder at det ga «grunn for bekymring» for utlendingenes velferd. På Trandum mener de tydeligvis det er humant å servere mat til utlendinger i isolasjon gjennom en luke i gulvet drøye meteren unna toalettet, som er nedsenket i gulvet. Dessverre slipper du heller ikke unna isolasjon om du er mindreårig.
Mer urovekkende er at utlendinger som var suicidale eller drev med selvskading ble plassert i isolasjon som et tiltak. Menneskerettslige standarder fraråder bruk av isolasjon nettopp mot disse gruppene av mennesker grunnet høy risiko for helseskader. Videre ble det registrert et tilfelle hvor en utlending fikk pepperspray gnidd i ansiktet med en hanske i forbindelse med en kroppsvisitasjon. Tatt i betraktning stoffets skadepotensiale kritiseres tiltaket som uforholdsmessig. Er dette en verdig behandling av mennesker på flukt?
Problematisk er det også at internatet er oppdragsgiver for helsepersonellet, og at sistnevnte er direkte involvert i beslutninger om isolering. Dette er det utvilsomt ikke adgang til etter menneskerettslige standarder.
Det er interessant at lederen for Trandum uttaler at de «ikke deler» synet til Sivilombudsmannen. Dette handler ikke bare om brudd på folkeretten og norsk rett, det handler om mangel av respekt for enkeltmennesket – når bestemte vi oss for at utlendinger er mindre verdt enn «oss»?
JURK er positive til Sivilombudsmannens rapport og at det bidrar til at forholdene ser dagens lys. Som et rettshjelps- og likestillingstiltak etterlyser vi likevel et kjønnsperspektiv, særlig ettersom Sivilombudsmannen i tidligere uttalelser har konstatert at kvinners soningsforhold jevnt over er enda dårligere enn menns.