Det vil si i klartekst: man åpner for å støtte en regjering som inkluderer Frp. Videre forteller Trine Skei Grande at en regjering der både Fremskrittspartiet og Venstre inngår er usannsynlig. I en undersøkelse utført av VG mars 2017 så forteller 18 av 19 fylkesledere at de ikke ønsker et regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet. Grei skuring så langt.
APs formål var neppe et inngående samarbeid med Venstre. Men å sette Venstre i et forklaringsproblem. Det forklaringsproblemet har Venstre definitivt skapt. De lukker døra for alle partier som ligger til venstre for Krf men holder døra åpne for Frp. Partiet sier fra seg en viktig vippeposisjon og med garanterer man Frp makt og innflytelse utover den størrelsen velgerne har gitt partiet. for et sosialliberalt parti som Venstre er det et linjeskifte velgerne bør merke seg. Åpenbart er Frp nå en mer naturlig samarbeidspartner for Venstre enn MDG, AP eller Senterpartiet. Fortsatt er det grei skuring og renhåret kommunikasjon fra Venstre sin side.
Men det er når valgkampen tetner til og Venstre blir beskyldt for "at en stemme til Venstre er en stemme til Frp" det går en kule varmt. Det er åpenbar logisk slutning, en stemme til Venstre er ikke en stemme til Frp, men det er en stemme for å sikre Frp videre makt og innflytelse utfra hvordan Venstre posisjonerer seg i det politiske landskapet. Herunder bør det ikke herske noen tvil. Men Venstre har et enormt behov for å markere avstand til Fremskrittspartiet.
Hold deg fast. Før valget ville 18 av 19 avvise et slikt samarbeid. Rett etter valget har 17 av 19 snudd i spørsmålet. Ikke nok med at begrepet vinglevenstre løftes til nye høyder. Dette er rett og slett å holde egne velgere for narr. Det tok altså en valgnatt før Venstre brøt sitt løfte. Teoretisk sett har altså den samme Borsch fra Venstre som påsto at en stemme til Venstre var en stemme for å holde Fremskrittspartiets Jon Helgheim ute nå teoretisk åpnet for at de begge kan sitte i samme regjering sammen.