Datatilsynet og Nasjonal institusjon for menneskerettigheter holder møte i kjelleren på Litteraturhuset mandag 25. september, i samme rom som Ketil Lund talte i den tidlige septemberdagen i grunnlovsjubileumsåret. Temaet nå i 2017 er det såkalte digitale grenseforsvaret.
Blant de fornuftige stemmene som får ordet på møtet, er nok Datatilsynets direktør, Bjørn Erik Thon, og sivilingeniørforeningens president, professor Lise Randeberg.
Fra Thon får vi høre at metadata kan avsløre mye om personer. Vi får også høre fra ham at Datatilsynet mener at menneskerettsbruddet finner sted idet dataene samles inn. Godt at vi får høre det fra selveste sjefen for Datatilsynet, ikke bare fra folk som Edward Snowden og Glenn Greenwald. Thon gir også uttrykk for at Lysne-II-utvalget fikk feil oppdrag. Til en bemerkning om at Norge ikke «blir DDR» over natten, bemerker Thon elegant at det er det som er så skummelt; det kommer krypende.
Randeberg forteller oss at utredningen fra utvalget som vurderte digitalt grenseforsvar, gir et for spinkelt beslutningsgrunnlag. Hun ramser opp alt som kan gå galt, og forteller forsamlingen at det i Norge ikke er tilstrekkelig kompetanse for å håndtere en slik innsamling per idag. Hun setter dem som vil forby kryptering og virtuelle private nettverk (VPN), på plass ved å trekke parallellen til motstand mot tyngdekraften.
Anders Romarheim fra Institutt for forsvarsstudier bringer blant annet på banen spørsmålet om russisk valgmanipulasjon. Dette er vel et tema som nærmest er blitt obligatorisk å bringe på banen i enhver debatt som handler om politikk og/eller overvåking, det være seg i amerikansk eller norsk debatt? Det blir litt som klimaspørsmålet, som dukker opp i de utroligste sammenhenger.
Når paneldebatten så er over, kommer en overraskelse for mange i salen; en mann i salen får ordet til en sluttappell. Den som får ordet, er ingen ringere enn tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund, formann i Lund-kommisjonen. Han er veldig pessimistisk, sier han.
Lund forteller forsamlingen at vi nærmer oss totalitære samfunn. Det er systeminteresser som driver det hele, sier han, og handler om å vite om egne borgere. Norge var liberalt, men nå handler det om å være som de mest repressive, gir han uttrykk for. Lund fraråder å stole på staten. Nemlig: ikke stol på staten!
J.K. Baltzersen er redaktør av Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?