Med riktig kompetanse vil det gå bedre for de fleste på arbeidsmarkedet, enten det dreier seg om en ny jobb eller omstilling i den man har. Flere undersøkelser peker på økt behov for ulike IKT- kompetanser.
I et NIFU-notat skrevet på oppdrag for Justis- og beredskapsdepartementet framskrives tilbuds- og etterspørselssiden til år 2030 hvor det antas å være et gap på vel 4.000 personer med IKT-sikkerhetskompetanse. Tilsvarende har NHOs kompetansebarometer og IKT-Norges undersøkelser pekt på at verdiskaping går tapt som følge av mangel på rett kompetanse. Etablerer vi bare flere studieplasser ved høyskoler og universitet, eller har vi andre alternativer?
4. september gikk fristen ut for Kunnskapsdepartementets høring på ny yrkesfaglig tilbudsstruktur med ambisjon om å sikre større arbeidslivsrelevans. Vi finner få forslag som vil bidra til å lukke disse kompetansegapene.
Kunnskapsdepartementet argumenterer for at arbeidslivet ikke vil ha fagarbeidere, kun de med høyere akademisk utdanning. Mulig det, men hvordan kan de kjenne til en kompetanse som de ikke får prøve ut?
Flere virksomheter ville blitt overrasket over tilskudd de kan få fra yrkesfag:
• Arbeidslivet er med på å utarbeide læreplaner
• En fagutdanning går normalt over fire år – to år gjennomføres i en lærebedrift som kan utvikle «nøkkelklar» kompetanse
• Partene i arbeidslivet satser på fagskolen som to-årig høyere yrkesfaglig utdanning med tett kontakt til arbeidslivet
Hva med å prøve ut en «integrert fagbrev + fagskole»-modell som til sammen gir 6 års mulighet for å utdanne «rett kompetanse»?
Utdanningsdirektoratets faganbefaling til eget departement hadde flere spenstige forslag både på eget program for IKT og mediefag og fagtilbud innen robotikk, programmering og datateknologi som ikke er foreslått videre i høringen. Disse må bli realitet hvis arbeidslivsrelevans var målet.