Jeg har klimaangst. Jeg er ikke redd for at Norge skal gro igjen, men for at jorda skal gå under. Helst vil jeg restaurere urskog i hele Europa, og finne ut hvordan vi kan dyrke mat på minst mulig plass. Jeg vil at vi skal plante urskogfrø i gatene og lage stier mellom bygningene. Jeg vil stoppe systematisk undertrykkelse av kvinner, og jeg vil ha omfordeling av godene. Vennene mine er enige, men vi føler oss maktesløse. Jeg går på et åpent møte om klasse og feminisme på Eldorado. Og våren 2017 får jeg være med å lage Feministisk initiativ sitt program. Det er idealistisk, og jeg føler at jeg er med på noe viktig. Er det ett sted det burde være mer idealisme, så er det i politikken. Men vi har sluttet å tro at en ny verden er mulig. Vi glemmer at alt som er bra er der fordi noen har slåss for det. Vi tar goder for gitt og glemmer hvem som skapte det andre sa var urealistisk. En gang var stemmerett for kvinner urealistisk. Vi leser ikke historie, feministiske klassikere, eller «Om artenes opprinnelse».
Uekte politikk
Urskogen i Polen hogges. Visste du at det fortsatt er noe urskog på Alna? Miljøvern ble ikke ordentlig politikk før MDG hadde insistert i mange år. Når noen bringer nye perspektiver inn i politikken, blir de i starten ikke regnet som skikkelig politikk. Perspektivene blir bagatellisert og latterliggjort. Man er tilfreds med sin etablerte analyse, sin makt, og man blir provosert. MDGs utfordring gjorde at de store partiene ble tvunget til å ta miljø på alvor. I dag er mange partier tilsynelatende miljøpartier. På samme måte kommer den feministiske analysen inn fra siden og utvider rommet for hva som er politikk. Kvinnespørsmål tilhørte den private og hjemlige sfæren og var ikke ordentlig politikk. Feministisk initiativ vil tvinge de andre partiene til å utvide rommet.
Flere kamper, én fiende
Miljøvern, klassekamp og kvinnekamp henger sammen. Og en gang i fremtiden trenger vi verken miljøpartier, klassepartier eller feministiske partier, for da har alle lest «Det annet kjønn», «Om artenes opprinnelse» og Piketty, og alle har innsett at vi kjemper den samme kampen. Fienden er galskapens mantra om økt vekst, frykten for regulering av næringslivet, og manglende kunnskap om hvordan makt fungerer — makt i et økonomisk perspektiv OG i et kjønnsperspektiv.
Det grønne skiftet er ikke forenlig med liberalisme. Rettferdig fordeling og antirasisme er ikke forenlig med liberalisme. Kvinnekamp er ikke forenlig med liberalisme. Men jeg er idealist og vil ikke nøye meg med en klassekamp, eller en miljøkamp hvor rettighetene til kvinner, halvparten av jordas befolkning, ikke er en hovedsak. Kvinner er ikke en minoritet, og feminisme er ikke en særinteresse. Og urettferdigheten mellom kjønnene sitter dypt og gir grobunn for andre urettferdigheter.
Vi har endeløse møter på Mela cafe, og vi har en visjon. All ressursbruk skal baseres på global, økonomisk, sosial og miljømessig rettferdighet. En feministisk verden er en bærekraftig verden.
Under miljøkriser er det grupper med lite makt og ressurser som rammes først og hardest. Under krig, i flyktningsituasjoner, og ved naturkatastrofer går menneskerettigheter og kvinners rettigheter føyka. Kvinner voldtas og har lavere overlevelsessjanser. Det gode vi bygger opp brytes ned i et pust. Alt som er bra er skjørt. Jeg vil ha et perfekt parti, som inneholder alle disse perspektivene.
Magisk vold
Frihet fra vold er en hovedsak i valgkampen. Ayn Rands «The Fountainhead» er en av de bøkene som overbeviste liberalister gjerne sier de har på nattbordet. Her dyrkes det mannlige individets makt over kvinner og over naturen. Voldelige inngrep i naturen og voldtekt av kvinner males opp som flotte uttrykk for individets styrke. Det frie markedet er en slags naturkraft, som hvis den får lov til å flyte fritt, magisk fører til velstand. Enhver form for økonomisk regulering er Satan. Dette er ikke bare masochistiske, men også overtroiske ideer, som har kommet til å prege høyresiden.
Vi sitter på landsmøte, og vi lager historie. Vi har med jurister og jobber med miljømord. Internasjonale advokater har definert miljømord som handlinger, uavhengig av hensikt, som forårsaker «betydelig skade, ødeleggelse og tap av et områdes økosystem slik at innbyggerne ikke lenger kan dra full nytte av det». For at ICC skal kunne straffeforfølge dette, må miljømord bli presentert som en ny kategori kriminalitet. Vi må utvikle folkeretten videre. Miljøkriminalitet er vold.
Alle slekter
Mennesker er dyr, og vi diskuterer dyrs rettigheter satt opp mot menneskers rettigheter. Det er vanskelig. Men en naturlig forlengelse av å respektere alle menneskers verdi er å respektere dyrenes og naturens egenverdi. Naturen skal ikke kun ha nytteverdi for mennesker: Den har verdi i seg selv.
Menneskeraser finnes ikke, og det finnes en forbindelse mellom et feministisk og antirasistisk menneskesyn og en respekt for biodiversitet. Alle organismer er i slekt. Mangfold er avgjørende i naturen, og artene tilpasser seg hverandre over enorme tidsrom. Samspillet i et økosystem er sårbart, og når én art utryddes, påvirkes de andre. Det menneskeskapte tapet av mangfold vi nå er vitne til er unikt i verdenshistorien. Jeg har klimaangst og natursorg. Jeg har et emosjonelt forhold til trær og vil være med å gjøre noe viktig.
De visjonære
I Kristiansand får nazistene lov til å marsjere i gatene. Vi lager leseliste på medlemssidene og vil ha filosofi inn i grunnskolen. Høyresidens overtro gir en energi vi må konkurrere med. Vår visjon må være sterkere. En ny verden ER mulig! Vi har møter, og programmet må i trykken nå. Vi leser oss opp på biologi så vel som sosiologi. Vi leser historie, kritiserer religion, og tar inn ny kunnskap som til og med utfordrer vår egen klantilhørighet. Vi er uenige med vennene våre. Virkeligheten finnes. Makt finnes. Vi har natur. Og heldigvis har vi kultur, som er seiglivet, men foranderlig. Ingenting trenger å være som det er. En ny verden er mulig.