I år er det 20 år siden Reform 97 ble innført. Reformen senket alderen for skolestart fra 7 til 6 år. Det første skoleåret skulle være en slags overgang mellom barnehage og skole. Året skulle være preget av lek – ikke skole. Slik er det ikke blitt. Mange foreldre blir nok overrasket over at det allerede fra dag én er læringsmål og lekser. Det som egentlig har skjedd, er at skolen starter ett år tidligere.
Den tidlige leseopplæringen
Det er stor enighet om viktigheten av tidlig innsats i skolen. Alle elever skal ivaretas og innsatsen som legges ned skal være forskningsbasert. Heldigvis vet vi gjennom bred forskning ganske mye, om hva som skal til for å hjelpe de elevene som har utfordringer med å lære seg å lese.
For at bokstaver skal kunne fungere som leseredskaper, må barnet etablere en evne til å gjøre en ordanalyse der barnet får ”smake på ord” og der det samtidig knyttes lyder til bokstavene. Denne tidlige språkanalytiske evnen gjør en verden av forskjell.
Gjennom lek med lyder i språkarbeidet og erfaringer barnet har gjort både hjemme og i barnehagen, kan en bygge bro mellom barnehage og skole. Det er viktig med talespråk, høytlesing, å ha samtaler om såvel innhold, ordenes betydning og om språkets formside, rim og regler, og lek med ordanalyser. Barnet skal lytte ut første og siste lyd i ordene, samt om ordet inneholder en spesiell lyd.
En stiller spørsmål som: Hva er første lyd i...?; Hva kommer da…?
Barna kan inspireres til å skrive små tekster til tegninger eller dikte små historier hvor de eksperimenterer med å skrive. En slik fremgangsmåte er særdeles effektivt for å få barn til å interessere seg for bokstaver og komme godt i gang med lesing.
1.
Den kan skape en viktig og naturlig pedagogisk sammenheng mellom barnehage og skole.
2.
Aktivitetene fremkaller høy elevaktivitet på barnas egne premisser
3.
Metodikken er godt utprøvd og har vist seg å fungere forebyggende for barn i med en disposisjon for å utvikle dysleksi.
4.
Metodikken gagner både de som lærer raskt og de som trenger mer tid.
Grunnforskning på feltet har visst om dette i årtier.
Raske bokstaver?
Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har gjennom satsingen Språkløyper drevet et stort informasjonsarbeid som retter seg mot skolene. Ett av prinsippene de anbefaler er at barnet skal introduseres for bokstavene i et raskere tempo enn man tradisjonelt har gjort i norsk skole. På den måten har en både gode muligheter for repetisjon og en kan raskere identifisere de elevene som trenger ekstra hjelp. Anbefalingen fra Lesesenteret har raskt fått fotfeste i norsk skole, og flere og flere skoler praktiserer nå dette.
Problemet er bare at hvis fokuset rettes mot introduksjon av bokstaver istedenfor å sikre at elevene har utviklet en språklig bevissthet, vil det være meget uheldig for mange elever. Disse risikerer å utvikle lesevansker som i mange tilfeller kunne vært unngått. Vi har all mulig grunn til å tro at også Lesesenteret er opptatt av språklig bevissthet, trolig har de tatt det som en selvfølge. Av informasjonen som har nådd frem til skolene har likevel dette dessverre kommet helt i skyggen av prinsippet om de ”raske bokstaver”. Lesesenteret bør derfor bidra aktivt med å forhindre en slik ufullstendig forståelse, gjennom sitt informasjonsarbeid.
Språklig kartlegging
Dysleksi Norge har ved flere anledninger markert seg som tilhengere av kartlegging av språklige ferdigheter. Dette er imidlertid ikke det samme som å støtte alle former for læringsmål og, alle former for ”tidlig skole”. Det er avgjørende at elevene får øke sine språklige ferdigheter gjennom lek, og at formell bokstavinnlæring ikke går på bekostning av språklig bevissthetsarbeid. Samtidig er det viktig at læreren har kunnskap om hva den enkelte elev har behov for ekstra støtte på, gjennom ulike former for kartlegging.
For ikke lenge siden skrev en lærer og leseveileder på Østlandet til oss: 'Jeg er så lei av å se de samme elevene med liten eller ingen fonologisk bevissthet som presses inn i bokstavlæring der de ikke forstår hva det dreier seg om.’ Samme erfaring har vi i flere år fått høre fra de mange språk- og leseveiledere vi har utdannet i et nært samarbeid mellom institutter på Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus.
Vi er bekymret for at det mange steder er en ufullstendig forståelse av hva som er vesentlig i den begynnende leseopplæring. Det må skolemyndighetene ta tak i.
Disse barna har ingen tid å miste.
