Oslo trenger en aktiv og effektiv boligforsyning, der man har to tanker i hodet på en gang. Det er svært kortsiktig politikk å legge opp til en ødeleggelse av byens ulike boligområder. Boligutvikling kan være enkelt, og komplisert. Kanskje først og fremst det siste. Man skal ikke bare bygge, men man må bygge riktig type boliger av kvalitet, tilpasset områdets historie, identitet og egenart. Byen skal fortsatt utvikles også med hensyn til menneskene som allerede bor der.
Ny kommuneplan ble lagt frem i 2015. Denne planen inneholdt tilstrekkelige utviklingsområder til å forsyne byens innbyggere og de som ønsker å flytte hit med nye boliger. Spesielt må man sørge for å utnytte potensialet som ligger i de eldre industri- og næringsområdene. Likevel inkluderer revidert kommuneplan flere nye småhusområder. Oslo har vokst raskt og er i stadig utvikling. Samtidig har befolkningsveksten gått noe ned i 2016, med en vekst på 1,3 prosent. Dette er den laveste folketilveksten i Oslo siden 2004. Det er altså ingen klar trend for boligbehovet i fremtiden.
Man kan ikke fortsette med dobbeltkommunikasjon til byens innbyggere, der man på den ene siden i den reviderte kommuneplanen snakker om å ta vare på historiske kvaliteter, samtidig som man åpner opp for en ubegrenset gjennomgående fortetting med ny boligstruktur i småhusområder. Dette er kortsiktig politikk. Oslo er en landsby av ulike boområder med særegne kvaliteter. Vi må ha politikere som slutter å utslette egen historie men utvikler og ivaretar byens egenart og identitet. Oslo er også en del av en region og et felles bolig- og arbeidsmarked, som må tas med i boligplanleggingen. Vi må bygge boliger for fremtiden og ikke kun for øyeblikket.