Dette er symptomatisk for hele venstresida i skattedebatten. Som Aurdal sa om Listhaug etter den opphetede debatten mot Knut Hareide forleden – for alle som ønsker en opplyst offentlighet der det beste argumentet kan vinne frem, er denne argumentasjonen forsøpling.
West Johansen karikerer eksempelvis Bjørn Dæhlie som en sutrete mangemillionær som ikke vil betale skatt. Men det Dæhlie fortalte om var hvordan han som idrettsmann ble hyllet og lagt til rette for, og ingen hadde noe imot at du får gull og gode lønninger. Som forretningsmann som skaper arbeidsplasser og bidrar til verdiskaping, er tonen en annen. Han verken raste, slik VG den gang skrev, eller sutret. Tvert imot, når den sedvanlige shitstormen fra venstresida kom, sa han at han betaler sin skatt med glede og er takknemlig for alt vi får igjen. Men han mener at formuesskatten er en uheldig skatt, fordi den tapper bedriftene for ressurser som kunne vært brukt til å investere mer og ansette flere. Han synes det er urettferdig med en skatt som bare pålegges norske eiere, og at den skal betales selv når bedriften går med underskudd.
Dette er nøyaktig det samme vi hører fra eiere og ansatte når vi besøker bedrifter i hele landet. I motsetning til West Johnsen som harselerer med bedriftseiere han mener er forutsigbare når de sier formuesskatten bør fjernes, så vet de ansatte at deres arbeidsplass blir mer utrygg hver gang eieren må ta ut utbytte for å betale en skatt som forfaller også når de går med underskudd. Derfor har fagforeningene og ansatte ved blant annet Brunvoll, brusfabrikken Oscar Sylte, Bussbygg AS og Rauma Ullvare, fire helt forskjellige produksjonsfabrikker, skrevet brev til oss stortingspolitikere om hvordan formuesskatten tapper arbeidsplassen og fylket deres for privat kapital. Har West Johnsen lyst til å harselere med de som ser at arbeidsplassene og lokalsamfunnet deres står i fare også?