Debatt

De glemte kulturfagene

Trenger vi musikk når oljen tar slutt? Skal vi ikke konsentrere oss om viktigere fag?

I mange år nå har andelen timer som avsettes til praktiske og estetiske fag minsket, skriver Hans Ole Rian. 	ILLUSTRASJONSFOTO: THOMAS BRUN/NTB SCANPIX
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

For meg er det tydelig at dagens regjering mener at både skoleverkets mål først og fremst er å forberede våre fremtidige medborgere på et stadig omskiftelig arbeidsliv, og at nytteverdien av skole- og utdanningssystemet først og fremst måles i hvor matnyttige disse makter å være. Og da må alle kluter settes inn på realfag og andre såkalte basisfag.

I mange år nå har andelen timer som avsettes til praktiske og estetiske fag minsket. I 1974 utgjorde musikk og forming nesten 20 prosent av timetallet i grunnskolen, i dag er denne andelen nede på 13 prosent. Stadig færre som underviser i disse fagene har utdanning i faget, og det er blitt svært vanskelig å få støtte til etter- og videreutdanning i musikk eller i kunst og håndverk. I dag er det kun en av fire musikklærere som har mer en ett års høyere utdanning i musikkfag.

Gang på gang har vi sett og hørt fra lærere og elever hvor viktig praktiske og estetiske prosjekter er for hele skolemiljøet. Med dyktige lærerkrefter har de praktiske og estetiske fagene muligheter til å favne alle elever i aktivitet og til å løfte et helt skolemiljø. Jeg vil særlig understreke de praktiske og estetiske fagenes betydning når det kommer til utvikling av evne til kommunikasjon, samhandling, aktiv deltakelse og til skapende og utforskende virksomhet. Et annet aspekt knytter seg til at Norge vil mangle tusenvis av fagarbeidere i årene som kommer, og at en vesentlig inngang til å velge en praktisk yrkesvei går via de praktiske og estetiske fagene.

Jeg mener at kulturelle ferdigheter og forståelse i større grad må inngå i den basiskompetansen som elevene skal tilegne seg gjennom grunnskoleløpet. Forskning viser at elevenes kulturelle kapital har stor innvirkning på læringsresultatene deres, og vi mener at skolen har et stort ansvar for å utligne og kompensere for elevenes ulike kulturelle ballast. Kulturell kompetanse er avgjørende for å kunne tyde og tolke et komplekst samfunn, og en betingelse for å kunne tilegne seg det mangfoldet av uttrykksformer som vi blir møtt med.

Samtidig vil jeg påpeke at kulturell kompetanse ikke bare er viktig for de unges orienteringsevne, men også for deres evne til kreativitet, nyskaping og idérikdom. De praktiske og estetiske fagene byr på kunst- og kulturuttrykk som vekker og forsterker følelser og fremkaller både refleksjon og spontanitet hos elevene.

Disse fagene fremmer en vesentlig læringsvilje- og motivasjon. Å praktisk mestre uttrykksformer som litteratur, musikk, drama, multimedia, foto, film, språk, dans og design forsterker elevenes evne til å kommunisere sine faglige ferdigheter, fantasi, kreativitet og forståelse, og bidrar til en kunnskapsbygging som tar utgangspunkt i elevenes egenart og mestring.

Skole er kultur. Skolens rolle og forpliktelser som kulturbærer, kulturskaper og kulturformidler er uttrykt i formålsparagrafen, i den generelle delen av læreplanen, i prinsippene for opplæring og i formål og kompetansemål for fag. Dessverre gjenspeiles ikke dette i de såkalte ”grunnleggende ferdighetene”. Denne mangelen er kanskje den viktigste grunnen til at estetisk tenkning og estetiske fag har tapt terreng og status i de siste årene. Vi i MFO har derfor, sammen med flere andre organisasjoner tatt til orde for å innføre to nye grunnleggende ferdigheter, i tillegg til de fem vi har i dag. Disse er «Læringsstrategier og motivasjon» og «Sosial, kulturell og estetisk kompetanse.”

Vi har nå en genuin mulighet til å sette et tydelig estetisk varemerke på den norske skolen. Et estetisk varemerke som beviselig vil gjøre all undervisning mye bedre, både for elevene, for skolen som læringsarena og for lokalsamfunnet. Gjennom undervisning i og undervisning gjennom estetiske fag vil vi kunne utdanne unge mennesker med nyskapende tanker, kreative hjerner og med en økt entusiasme for læring og for livet.

Mer fra: Debatt