Til tross for at en rekke arkivpolitiske saker har vært gjenstand for debatt både i media og på Stortinget ser jeg fortsatt ingen tegn til at kulturministeren verken tar arkivpolitikk på alvor eller ønsker å gjøre noe med de utfordringene som har kommet frem. Er det fordi hun er opptatt av å finne ut av hvilke norske verdier som er truet, enn å sørge for skikkelig bevaring av de verdiene som arkivene og kulturarven representerer?
Mangelen på en klar og tydelig offentlig arkivpolitikk har ført til at arkivsektoren er på etterskudd med å løse viktige oppgaver av stor viktighet. Bevaring og tilgjengeliggjøring av arkiver er en viktig forutsetning for et effektivt og moderne demokrati, og innsyn i arkivene sikrer oss som innbyggere rettigheter til egen dokumentasjon.
Digitalt skapte arkiver står i fare for å gå tapt. Dette er kjent stoff, både for kulturministeren, departementet, regjeringen og Stortinget. Manglende satsning på digitalt skapte arkiver får også konsekvenser for arkiv som en viktig felleskomponent i digitaliseringen av offentlig sektor, samt utvikling av brukervennlige selvbetjeningsløsninger.
Arkivsektoren har tradisjonelt hatt små ressurser å forholde seg til. Men nå er utfordringene større enn noen gang – særlig hva gjelder digitalisering av offentlig sektor. Norge trenger derfor et skikkelig ”arkivløft”, det er behov for en nasjonal strategi for arkivutvikling – en tydelig arkivpolitikk, og vi trenger en bredt anlagt arkivutredning som blant annet fokuserer på de regionale utfordringene og digitaliseringen.
En slik utredning ble – heldigvis – vedtatt av et flertall på Stortinget før sommeren, men der kulturministeren argumenterte mot en utredning. Det er bekymringsfullt at kulturministeren ikke ser nødvendigheten av noe som hele arkivsektoren har bedt om i lang tid. Og jeg minner om at både Høyre og Fremskrittspartiets medlemmer i familie- og kulturkomiteen i 2013 – deriblant Helleland, uttalte at den daværende Arkivmeldingen «i for liten grad gir ansats til nødvendig politikkutvikling.»
«Arkivløftet» må blant annet må inneholde en styrking av prosjekt- og utviklingsmidler og bedret finansiering av arbeidet med arkiver fra privat samfunnssektor. Uten arkiver fra privat sektor – bedriftsarkiver, organisasjonsarkiver og personarkiver – er kildene til vår felles historie og kulturarv ufullstendig, og samfunnets kulturelle grunnmur blir dermed dårligere fundamentert.
Norge trenger en tydelig arkivpolitikk, og som omfatter både digitale utfordringer og ansvar for bevaring av vår felles kulturarv. Hvis vi ikke får en tydeliggjøring av arkiv som politikkområde vil vi på sikt få en dement stat, fordi mangel på satsning og prioritering vil lage hull i samfunnets kollektive hukommelse. Kulturministeren må nå ta arkivpolitikk på alvor, og bygge opp samfunnets arkivfunksjoner fremfor å bygge dem ned.