Når spiste du sist?

I nyhetsbildet leser vi ofte om eldre mennesker i Norge som lider av underernæring. Det har vært mat på bordet og kjøleskapet er fullt, allikevel har ikke hjemmetjenesten fanget opp situasjonen. Kommuner får bøter fordi de ikke har levert en tjeneste med god nok kvalitet, og som så tragisk har endt med døden for noen. Dette er utfordringer alle føler på, men som ingen skal bære skyld for.

I Helsedirektoratets Omsorgsplan for 2020 er hovedmålet at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020. Allerede nå finnes det teknologi som gjennom økt trygghet, mestring, helse og velvære kan løse mange av dagens utfordringer.

I familiehjem lever ofte kjøleskap sitt eget liv. Det som settes på plass en dag, har garantert fått en helt ny plass et måltid senere. Noen dager er mitt kjøleskap fylt til randen, andre dager, spesielt når barna ikke er hjemme, lever jeg enkelt, selvvalgt. Eller skyldes matinntaket mitt disse dagene at jeg er alene? Alene om å lage maten, alene om å spise den, alene i mitt eget selskap.

Veldig mange tror at det er bare hukommelsen som først forsvinner når Fru Alzheimer banker på døren. Forskning viser at med denne lumske sykdommen som ikke er så lett å oppdage, i hvert fall ikke i den tidlige fasen, er det første tegnet på Alzheimers sykdom ikke at hukommelsen svekkes, men at luktesansen forsvinner.

I det man trer inn i et hjem uten lukt, bør et friskt menneske reagere, for et hjem uten lukt er lett gjenkjennelig. Alle hjem har sin egen lukt: gode lukter, rare lukter, lukten av parfyme, en hobby, såpelukter, og ja, selvfølgelig matlukt. Der det bor et menneske med svekket luktesans, begynner også luktene å forsvinne. For oss i helsesektoren er nesen og luktesansen et viktig observasjonsverktøy. Man lukter om en bruker har dusjet slik han eller hun hevder, om kaffen er nytraktet, eller om egget som hevdes spist er kokt denne morgenen.

Menneskets luktesans er ikke like godt utviklet som hos mange dyr. Menneskets appetitt blir stimulert både negativt og positivt av lukter. Uten matlukten og kanskje uten det sosiale fellesskapet, er faren stor for at måltider ikke har like faste mønster som tidligere. Etter hvert som Alzheimers sykdom får utvikle seg, er det viktig at ernæring blir godt fulgt opp av de som har ansvaret for pasienten. Både lukt og utseendet er med på å vekke de andre sansene, de motoriske også. Ser man noe godt enn har lyst på, er det enklere og ta etter det som blir servert.

Det oppleves kanskje litt kynisk å snakke om teknologi i denne sammenheng, mat og drikke er basalbehov for alle mennesker. En sensor på kjøleskapsdøren kan bidra til at underernæring blir oppdaget tidlig i løpet, ved å sende ut varselsignal om at her står kjøleskapet – og dermed maten, urørt.

Slik kan hjemmesykepleien sikre et tilfredsstillende næringsinntak hos en utsatt gruppe, lenge før det er for sent. Kjøleskapssensoren er å regne som «enkel» velferdsteknologi som muliggjør lenger botid hjemme, samtidig som den gir økt trygghet til både brukere og pårørende. Da kan kommunen være trygg for at brukerne får dekket næringsinntaket og holder seg på riktige side av lovverket.

I et av verdens rikeste land er det ingen som skal dø av sult eller tørste. Dette er en viktig kamp å kjempe for. Vi kan dessverre ikke forme alle aspekter rundt egen alderdom. For at vi skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, bør de teknologiske hjelpemidlene inviteres inn. Her må kommunen være en døråpner for mulighetene og forberedt på utfordringene som kommer.