At klubben har etablert seg som en av Nordens fremste scener for jazz og verdensmusikk, kommer av pågangsmot, dugnadsånd og sans for kvalitet. Etter en kronglete vei med mange hindre er Cosmopolite Scene i dag godt etablert på Torshov i Oslo. Klubben har langvarig leiekontrakt i den gamle ærverdige Soria Moria kino, og driften sikres gjennom offentlige budsjetter. Men veien mot stabilitet har vært brolagt med mye motgang og frustrasjon. Oslo kommune har ikke akkurat vært rause i å støtte arbeidet med å etablere Cosmopolite. Mest økonomisk hjelp har kommet fra Kulturrådet, og mye av virksomheten har vært drevet på frivillig basis.
Allikevel har klubbens grunnlegger, Miloud Guiderk, beholdt engasjementet gjennom alle disse årene. «Det er kjærligheten til jobben som er viktig», sier han i et intervju. «– Og musikernes engasjement».
Marokkanske Miloud Guiderk kom til Norge i 1970 og har gjennom mer enn 30 år vært en skapende kraft i norsk musikkliv. Han har trukket noen av verdens mest etterspurte artister til Norge. Ingen andre kunne fått Chet Baker til å spille i gymsalen på en institusjon for utviklingshemmede – eller trukket storheter som Dexter Gordon og Stan Getz til Oslos forstadskommune Bærum.
Samtidig har han gjennom klubbene EmmaJazz og Musikkflekken i Sandvika og Cosmopolite i Oslo gitt et mangfold av musikere i Norge muligheter til å fremføre sin musikk.
I 2008 ble Miloud Guiderk utnevnt til ridder av 1. Klasse av den Kongelige Norske St. Olavs Orden «for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten». I begrunnelsen for tildelingen heter det på Kongehusets hjemmesider:
«... Ordensrådet har i sin vurdering og begrunnelse lagt betydelig vekt på at han på sin ukonvensjonelle måte, sin omtanke og raushet har bidratt til å skape et nivå for scenekunst innen jazz og etnisk musikk. Han har ved dette hevet den etniske musikkens nasjonale og internasjonale posisjon. Det er videre lagt vekt på hans innsats for psykisk utviklingshemmede og ikke minst hans arbeid med musikk som brobygger ved integreringen av innvandrere i Norge».
Cosmopolite har fungert som en integreringsarena. Konsert-serien Etnisk musikkafé, der innvandrere og nordmenn kunne møtes, har fungert som forløper for Oslo World Music Festival og Melafestivalen. Disse festivalene er blitt viktige institusjoner i hovedstaden.
Milouds selvstendige stemme har ikke alltid harmonisert med en mer politisert «flerkulturell» ideologi som har preget deler av den statlige kulturpolitikken. Et samlet norsk kulturliv er enige om at Cosmopolite er en viktig kulturinstitusjon i dagens Norge. Mange har fått oppleve hvilken forbløffende spennvidde klubben har stått for musikalsk. Miloud har tatt Oslo-publikumet med på en global reise der musikken, tonene og klangene er i sentrum. Kanskje er det dette som har gjort Cosmopolite til en levedyktig og robust institusjon?
Miloud ble inspirert av innsatsen til den ungarskfødte skuespilleren Attila Horvath ved den sagnomsuste musikk- og kulturklubben Club 7.
Da han ble slått til ridder, var Milouds reaksjon: «Jeg er veldig inspirert av Club 7, slik den ble drevet av Attila på 60- og 70-tallet. Jeg vil dele fortjenestemedaljen med ham. Club 7 er den største kulturinstitusjonen i Norge i moderne tid. Den var multikulturell, både i program og publikum. Det var et sted der du kunne treffe en fyllik og en statssekretær på samme kveld. Fantastisk. Det er atmosfæren herfra jeg ønsker å bringe videre».
Uten Miloud Guiderk ville det ikke eksistert noe Cosmopolite – det er alle med kjennskap til saken enige om. Men han hadde ikke greid det alene. Medarbeidere hans har både utfylt og utfordret ham. De har stått på og muliggjort at klubben har kommet seg gjennom prøvelser som i perioder var nær ved å ta knekken på både organisasjonen og ildsjelen bak.
Gjennom 25 år har Cosmopolite bidratt til å gjøre hovestaden kulturelt rikere og mer internasjonal. Spillestedet har også lært oss å like det vi ikke alltid kjenner.
