I valgkampen dukker rike onkler (og tanter) opp og donerer store beløp til enkelte partier. Hensikten er selvsagt styring, ikke av godt hjerte.
Partiene burde være obs. Hva kreves i eftertid? Hvilke bindinger oppstår? Hvordan skal borgerne føle seg trygge på at det er full uavhengighet når programposter vedtas og og avgjørelser tas i våre folkevalgte organer? Man har i tillegg til sterke næringslivsledere, sett eksempler på store donasjoner fra privatfolk og deres firmaer, som så sernere har stilt til valg.
Kanskje litt vanskelig da å være kritisk? Selv har jeg vært glad for at man i mitt parti lenge har ment at man økonomisk skal være uavhengig av «næringsliv, fagforeninger, menighet og meieri». Jeg mener man må ha en max-grense for private donasjoner og at partiene primært skal ha støtte fra det offentlige.
Da vil partier som Rødt, KrF, Venstre og Høyre få mer likeverdige vilkår.