«De gamle ideologiske skillelinjene er ødeleggende for vårt journalistiske oppdrag. Spørsmålet vi må stille oss er: Hvem er vi til for?», skrev Huffington Posts sjefredaktør Lydia Polgreen etter at hun tok over jobben fra grunnlegger Ariana Huffington tidligere i år.
Svaret hennes var enkelt: «Vi skal representere vanlige folk.» Huffington Post skal kunne leses av både arbeidsfolk og direktører, men den er til for at vanlige folk skal ha en stemme. Jeg kunne skrevet nøyaktig samme ord på vegne av Dagsavisen-familien.
I over 133 år har vi hatt som formålsparagraf og oppdrag at vi skal speile vanlige folks hverdag. Digitalt lykkes vi bedre med dette enn vi har gjort på svært mange år. Gode, nære historier om viktige samfunnsspørsmål når ut svært bredt. Og når vi dekker lokale fotballkamper eller kulturarrangementer i Oslo, Stavanger, Drammen og Østfold, gjør vi det uten å tenke et øyeblikk på ideologiske skiller eller hvem som vinner valget til høsten. Likevel er vi åpne om hvor vi står i sentrale politiske spørsmål. Da forsøker vi å innta arbeidstakerståsted, i motsetning til Dagens Næringsliv og Finansavisen som naturlig vil føle en tilhørighet til arbeidsgiversiden. Betyr det at vi er venstrevridde, eller betyr det bare at vi inntar en posisjon sammen med folk flest?
Forrige uke skrev Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum en kommentar basert på gamle, politiske skillelinjer. Er mediene venstrevridde eller høyrevridde, og hvor plasseres de av leserne? Undersøkelsen, som var bakgrunnen for Stavrums tekst, var foretatt av Reuters Institute og ble presentert av Fritt Ord her i Norge. Av de største norske mediene ble Dagsavisen-familien plassert lengst ute på venstreaksen. At vi sto ytterst til venstre, skyldes nok delvis at Klassekampen har så liten digital rekkevidde at de ikke var med på oversikten. Når Dagsavisen-familien hver måned når ut til 1,5 millioner ulike mennesker i et land med 5,2 millioner innbyggere, er det imidlertid naturlig at vi sammenlignes med de største, som Dagbladet og NRK (begge plassert litt til venstre for midten), VG (helt på midten), Aftenposten (litt til høyre) og Nettavisen (lengst til høyre).
I motsetning til de fleste av mediene på oversikten, er vi tydelige på hvor vi står i sentrale politiske spørsmål (på meningsplass, altså, journalistikken for øvrig skal være nøytral). Dagsavisens formålsparagraf forplikter meg til å gi ut en avis som har hjertet i arbeiderbevegelsens verdier. Det vet leserne, og jeg mener at åpenheten gir troverdighet. Likevel ligger det en altoverskyggende målsetting i bunn: Vi skal først og fremst huske hvem vi er til for.
God fredag!