Framtiden i våre hender har undersøkt folks holdninger til videre leting etter olje og gass på norsk sokkel. Resultatet er at nærmere 45 % av de spurte svarer ja til at vi skal fortsette letingen etter olje og gass på norsk sokkel. 31 % er usikre eller har ingen tydelig mening, mens i underkant av hver fjerde nordmann er skeptiske til fortsatt oljeleting. Lite overraskende tar altså Framtiden i våre hender undersøkelsen til inntekt for at videre leting på norsk sokkel bør avvikles. Jeg tolker det som at nordmenn flest har et langt mer nyansert syn på olje og gassnæringen enn FVH tror.
Med sine nærmere 200.000 arbeidsplasser er olje- og gassvirksomheten Norges desidert største næring. Olje- og gassvirksomheten bidrar til arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet. Siden starten på oljeeventyret har næringen bidratt med rundt 13.000 milliarder kroner i inntekter til fellesskapet, eller ti ganger de samlede inntektene på årets statsbudsjett. Inntektene er med på å finansiere skoler, sykehus, veier og andre tiltak som kjennetegner velferdsstaten vi bor i. Nøkkelen til å opprettholde disse inntektene er at vi utvikler norsk sokkel gjennom ny leting og produksjon. I motsatt fall vil inntektene raskt forsvinne. Jeg er glad for at en stor andel av de spurte er opptatt av fortsatt å sikre velferden vår i flere tiår fremover.
Fremtiden i våre hender tolker svarprosentene som om ny oljeleting verken er forenlig med klimamålene eller samfunnsøkonomisk fornuftig. Dette er feil. Vi skal ta våre klimaforpliktelser på alvor, men klimaproblemene er globale og krever derfor globale løsninger. Parisavtalen forplikter partene til å holde den globale oppvarmingen godt under to grader. Dette vil også få konsekvenser for norsk petroleumsvirksomhet. For det første gjennom økt pris på utslipp når kvotesystemet strammes inn frem mot 2030. I tillegg kan avtalen føre til at etterspørselen etter fossile energikilder på sikt reduseres.
Da vi utarbeidet vårt bidrag til Parisavtalen, la vi til grunn at vi skal nå klimamålene våre samtidig som vi har en sterk og konkurransedyktig petroleumsvirksomhet. Virksomheten har allerede i tiår stått overfor strenge virkemidler som CO2-avgift, kvoteplikt og forbud mot brenning av gass (fakling). I gjennomsnitt er utslippene per produsert fat fra norsk sokkel under halvparten av gjennomsnittet for resten av verden.
I henhold til Det internasjonale energibyrået (IEA) økte oljeetterspørselen med 4,9 millioner fat per dag i løpet av de 3 siste årene. I 2016 forbrukte verden 96,6 millioner fat olje per dag. Dersom etterspørselen fortsetter å vokse vil verden forbruke mer enn 100 millioner fat per dag allerede i 2019. Alle seriøse analyser av fremtidens energibehov viser at olje og gass vil ha en viktig rolle i verdens energimiks i mange tiår framover. Investeringsbehovet vil være stort selv om forbruksveksten skulle avta og på lengre sikt synke. Det finnes ikke i dag alternative energiformer som kan erstatte den. Fornybar energi vokser raskt, men fra et svært lavt nivå. Vind og sol utgjør i dag bare to prosent av energimiksen. Samtidig faller produksjonen av olje og gass fra eksisterende felt år for år. Selv uten forbruksvekst kreves derfor nye utbygginger for å dekke etterspørselen. IEA beregner at selv om vi når målene i Paris-avtalen vil det i 2050 være 40 % gass i den europeiske energimiksen.
Dette er en viktig del av bakteppe når sjefen for IEA, Fatih Birol, stadig gjentar at verden trenger all norsk olje og gass vi kan produsere. Vår gass kan erstatte kull i energiproduksjonen i Storbritannia og andre importland, og bidrar til energisikkerhet for Europa.
At 45 prosent av de spurte i undersøkelsen støtter regjeringens petroleumspolitikk betyr at en langt større andel av de spurte ser verdien av å opprettholde Norges største næring framfor å legge den ned, også i en klimakontekst. Det er jeg glad for. Hadde spørsmålet vært om man skal utvikle norsk sokkel gjennom ny leting eller godta færre arbeidsplasser og reduserte inntekter til velferd, er jeg sikker på at svarprosenten ville vært annerledes. For å si det på en annen måte: Som man roper i skogen får man svar. Min jobb som olje- og energiminister er å få fram hvilke konsekvenser kutt i den norske olje- og gassproduksjonen vil få for både arbeidsplasser, verdiskaping og for verdens klimamål. Å kutte lønnsom produksjon i Norge er ikke svaret.
