Beregninger fra Europeiske Reiseforsikring viser at hele 20 prosent av nordmenn reiser på ferie utenlands uten gyldig reiseforsikring. Ved første øyekast virker kanskje ikke statistikken skremmende. Fire av fem nordmenn forsikrer seg før avreise, og sikrer seg mot ubehagelig økonomiske konsekvenser forårsaket av sykdom og ulykke. Likevel er konsekvensen av å bli utsatt for ulykke eller sykdom i utlandet så stor at det burde være en varsellampe at hele 1 av 5 nordmenn til daglig utsetter seg for denne faren.
USA, Dubai og Sveits er de dyreste landene å bli syk i
I land som USA, Canada og Sveits kan helsetjenester bli enormt kostbare, og har man ikke forsikring hvis man blir syk eller utsatt for en ulykke, vil man i verste fall kunne bli personlig konkurs, og slite med å nedbetale gjelden din resten av livet. Land utenfor Europa, og Asia er også områder hvor en eventuell hjemreise fra et sykehus vil bli en kostbar affære.
Eksempelvis vil en skulder ute av ledd i USA kunne påføre en regning på 290.000 kroner fra et sykehus i New York. Følger man prisnivået bak eksempelet, er det ikke vanskelig å forestille seg hva en mer alvorlig ulykke vil kunne påløpe seg til å koste. Lege Terje Erlid har over en lengre periode jobbet med å hente hjem nordmenn etter ulykker og sykdom i utlandet og har på nært holdt fått se konsekvensene av mangelfull reiseforsikring.
Disse erfaringene har fått han til å samle utvalgte historier i en bok for å skape oppmerksomhet rundt problematikken til uforsikrede nordmenn. I tillegg stiller han spørsmålet om vi nå må begynne å ta mer affære rundt de som reiser til utlandet uforsikret. Blant annet mener han at det bør bli lettere å inndra passene til nordmenn som er alvorlig psykiske syke, og som ikke har noen til å passe på seg i utlandet.
Todelt problem – noen tar sjansen mens andre reiser i god tro
Nordmenn som reiser til utlandet uten forsikring er åpenbart et todelt problem. På den ene siden har man personer som vet at de reiser uten forsikring, og som tar en sjanse på at det vil gå bra. Mens man på den andre siden har de som reiser med overbevisningen om at de er forsikret på forhånd. Dette kan enten være fordi de tror at helårsforsikringen enda gjelder, eller fordi at de tror at kredittkortet deres gir en tilstrekkelig dekning.
Eldre er spesielt utsatt i den siste gruppen siden forsikringsvilkårene deres drastisk endres rundt pensjonistalder. En undersøkelse utført av Samlino.no viser at kun et fåtall av kredittkortene på markedet gir dekning til eldre etter at de har nådd pensjonistalder. Dette er viktig informasjon siden risikoen for å oppleve helsemessige problemer øker med alderen. Tar man i betraktning at kun tre av ti leser hva forsikringsavtalen deres inneholder, er realiteten at en stor gruppe reiser utenlands overbevist om at de er dekket uten å være det.
Tydeligere produktmerking kan hjelpe nordmenn
Forsikringsprodukter er en jungel å navigere i for de fleste av oss. Det er ofte mye informasjon og ikke helt klart hva forsikringen til en hver tid innebærer. Her bør forsikringsselskapene bli flinkere til å merke nøkkelinformasjonen slik at de som faktisk har en reiseforsikring til en hver tid har kontroll over hva den innebærer. Det er for eksempel kritisk å vite når antall reisedager i helårsforsikringen er brukt opp, og ikke minst når forsikringen via kredittkortet ikke lengre gjelder.
Min mistanke er at flere av de som lever i god tro om at reiseforsikringen sin er gyldig, vil skaffe seg den nødvendige forsikringen dersom forsikringsselskapene tydelig kommuniserer at man ikke lenger er dekket, eller er i fare for å miste rettighetene sine. Forhåpentligvis er dette også et kundebehov som kan tvinge frem nye løsninger fra forsikringsselskapene, og sørge for at nordmenn ikke lenger behøver å risikere sin privatøkonomi når de ferierer i utlandet fremover.