Vi står ved et veiskille, og valget vi tar blir avgjørende. Dagens Nødnett har løftet beredskapen i Norge. Nettet er utmerket for talekommunikasjon, men nå er tiden inne for å finne en god løsning også for bredbåndsdata. En slik løsning må være like robust og sikker som Nødnett er for tale. Dette vil kreve en målrettet satsing fra statens side.
Når brannvesen, helsepersonell og politi skal kommunisere, bruker de Nødnett. De forventer at nettet virker hver eneste dag, overalt, og også under ekstreme påkjenninger. Nødnett er derfor bygget ekstra sikkert og robust. Vi går nå inn i en tid hvor utfordringene blir flere og er i stadig endring. Sikkerhetssituasjonen er spent, hybride hendelser setter oss på prøve, været blir villere og våtere, terroren kommer nærmere og urovekkende mange mennesker er på flukt.
En rekke land ser nå på muligheten for å supplere talebasert nødkommunikasjon med bredbånd. Noen få land er i gang med å etablere en helt ny løsning for både tale og data. Men de fleste land vi kan sammenligne oss med vil bruke de eksisterende talenettene i mange år, og dekke behovet for bredbåndsdata gjennom supplerende teknologier. Uansett valg, er det bred enighet om behovet, og om at løsningene må gi tilstrekkelig statlig kontroll og nasjonal autonomi.
Mange land ønsker løsninger der kommersielle mobilnett brukes i større eller mindre grad. Storbritannia har valgt en hel-kommersiell løsning, men etableringen krever likevel statlige investeringer tilsvarende mer enn 12 milliarder norske kroner, i tillegg til omfattende driftskostnader. I Sverige er det nylig lagt frem en rapport som anbefaler at det bygges et hel-statlig nett. Sikre og robuste løsninger blir uansett kostbare, og de kommer ikke av seg selv.
I Nødnett kommuniserer nødetater og beredskapsbrukere via talegrupper, der man lynraskt utveksler korte talemeldinger. Gruppetale er grunnleggende nødvendig i nødkommunikasjon, men har til nå ikke har vært mulig i de kommersielle mobilnettene.
Tenk deg et robust, sikret system der brannmannskaper, politi og helsepersonell i tillegg kan utveksle video som et supplement til tale. Det kan være en stor fordel, men krever et system som tåler en trøkk, uavhengig om den er naturskapt eller en konsekvens av en villet handling.
For å være litt teknisk: Radiofrekvenser er en begrenset naturresurs. All mobilkommunikasjon krever frekvenser. 700 MHz-båndet brukes i dag til det digitale bakkenettet for fjernsyn, men skal omreguleres til mobilkommunikasjon. I løpet av ett eller to år vil myndighetene beslutte hvilke aktører som skal få bruke frekvensene. Dette gir en mulighet for myndighetene til å etablere et nytt, statlig nett for framtidens nødkommunikasjon.
700 MHz-båndet er attraktivt for de kommersielle mobilselskapene og deres videre bredbåndsatsing, fordi det har svært gode egenskaper for dekning, spesielt i grisgrendte strøk. DSB avviser ikke en mulig løsning der disse frekvensene deles ut til mobiloperatørene. Da må fremtidens nødkommunikasjon ivaretas i de kommersielle nettene, slik det arbeides med i Storbritannia. Dette vil trolig være den rimeligste løsningen sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv, men spørsmålet er om det er mulig å ivareta kravene til sikkerhet og robusthet.
Dersom de kommersielle mobilnettene skal danne basisen for fremtidens nød- og beredskapskommunikasjon, må det knyttes strenge vilkår til frekvenstillatelsene. Og sannsynligvis må også andre virkemidler tas i bruk, f.eks. gjennom regulatoriske tiltak, lovverk og statlige investeringsprogrammer. Inntil disse tiltakene er avklart, bør staten holde tilbake en andel av frekvensene i 700 MHz-båndet.
Nødkommunikasjon er sentralt for å beskytte samfunnet, og det må sikres langsiktig, bærekraftig finansiering, på linje med hva man har for annen kritisk infrastruktur. Ett av flere mulige alternativ kan være å legge en beredskapsavgift på vanlige mobilabonnementer.
I veiskillet peker skiltene i vidt forskjellige retninger. Flere hensyn må tas. Robusthet. Kapasitet. Sikkerhet. Økonomi. Utviklingen går fort, og flere land ligger et hestehode eller to foran oss i debatten om framtidens nødkommunikasjon. Tiden er moden for å ta debatten i Norge også.
Selv om dagens Nødnett er ganske nytt, må vi diskutere fremtidens nød- og beredskapskommunikasjon mens det ennå er tid. Også kommende generasjoner må få hensiktsmessige løsninger.
Det er nå det gjelder.
