Innlegget er skrevet i samarbeid med Kristin Utne, Lege, styremedlem i Ylf og foretakstillitsvalgt for Ylf ved Sykehuset Østfold
Maktforskyving
Det regjeringsoppnevnte Arbeidstidsutvalget leverte sin innstilling i januar 2016. Partene i arbeidslivet satt ikke selv i utvalget. Arbeidsgiversiden var likevel godt representert med HR-direktøren i Helse Vest og en spesialrådgiver for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune.
For å møte fremtidens behov for arbeidskraft anbefalte utvalget at arbeidsgiver får snittberegne arbeidstiden over fire uker og å korte ned på hviletiden uten å involvere den ansatte eller tillitsvalgte. Videre anbefalte de at det bør bli enklere for arbeidstakere i såkalte delvis uavhengige stillinger å inngå avtaler med sine arbeidsgivere om unntak fra generelle arbeidstidsbestemmelser.
Sykehusleger har lang erfaring i å arbeide under vide unntak fra arbeidsmiljøloven. Det har fungert relativt bra så lenge arbeidsplanene utformes i samarbeid mellom legene og sykehusledelsen. Det fungerer veldig dårlig når arbeidsgiver tar full styring og utformer arbeidstidsplanene på egen hånd.
I vinter nektet Rikslønnsnemnda sykehuslegene å tre ut av unntakene som i sin tid ble inngått under forutsetning av et reelt partssamarbeid. Dette bør skremme vekk enhver arbeidstaker som alene eller gjennom sin fagforening vurderer å inngå unntak i tråd med Arbeidstidsutvalgets anbefaling. Har man først akseptert unntak, virker det nå umulig å komme ut av dem igjen. Velkommen til norsk offentlig sektor anno 2017.
Rolleblanding ved utdanning av legespesialister
Parallelt med konflikten rundt sykehuslegenes arbeidstidsavtaler revideres forskriften for utdanning av legespesialister. Prosessen ble initiert av Arbeiderpartiets helseminister Bjarne Håkon Hanssen. Hanssen mente Legeforeningen hadde en uønsket dobbeltrolle som fag- og fagmedisinsk forening. Han har for øvrig siden vært Spekters rådgiver i både First House og senere i Kruse Larsen.
Ved siden av å være fagforening for 95 % av Norges leger, har Legeforeningen fagmedisinske foreninger for hver medisinske spesialitet. De fagmedisinske foreningene har utpekt nasjonale komiteer med ansvar for å evaluere kvaliteten ved sykehusenes spesialistutdanninger på vegne av Helsedirektoratet. I prosessen med ny spesialistforskrift har både Helsedirektoratet og Spekter ønsket å fjerne de fagmedisinske spesialitetskomiteenes kontrollfunksjon.
I sin høringsuttalelse var Spekter særlig positive til Helsedirektoratets forslag om at helseforetakene skulle være ansvarlig for utdanningen av spesialister, for senere å godkjenne dem selv. Helseforetakenes dobbeltrolle var tydeligvis mindre problematisk enn Legeforeningens rolle som fag- og fagmedisinsk forening, som var utgangspunktet for revisjonen av spesialistforskriften.
At det for arbeidsgiversiden kan være vanskelig å holde tunga beint i munnen ble godt illustrert under Spekters prosedering foran Rikslønnsnemnda, der Spekter truet med å fjerne fordypningstid og utdanningspermisjon hvis legene fikk gjennomslag for å videreføre kollektive arbeidstidsplaner. Dette ble på nytt bekreftet av Spekters Anne-Kari Bratten i et innlegg i Stavanger Aftenblad.
Udemokratisk maktkonsentrasjon
Med foretaksreformen i 2001 gled ansvaret for styringen av sykehusene ut av folkevalgte hender og over til fem, og senere fire direktører for de regionale helseforetakene (RHFene). På tross av at de forvalter enorme offentlige ressurser er ingen av RHF- direktørene ansatt på åremål. Enkelte har sittet gjennom syv helseministre og en er, i tillegg til direktørstillingen, styreleder for arbeidsgiverforeningen Spekter som igjen representerer helseforetakene.
Som eier av sykehusene har Helse- og omsorgsdepartementet ved helseministeren full styringsrett. Selvfølgelig kan eier på et prinsipielt grunnlag kreve at ansatte i sykehusene skal ha ryddige arbeidsforhold og at det skal være reelle partssamarbeid mellom fagforeningene og helseforetakenes arbeidsgiverorganisasjon. I saken om legenes rett til kollektivt arbeidsvern har helseministrene Bent Høie, Jonas Gahr Støre og helseministrene før ham, valgt å sitte stille i båten.
Hvorfor er ikke ansvarlige myndigheter mer bekymret for rolleblanding hos arbeidsgiver, udemokratisk maktkonsentrasjon og demontering av trepartssamarbeidet i norske sykehus?
Ned med legestanden. Leve fagbevegelsen!
Så her står vi. Partssamarbeidet i sykehusene mellom Legeforeningen og Spekter er nå i beste fall teoretisk og definitivt på frysepunktet. Enhver med vettet i behold vil avstå fra å inngå unntak fra normale arbeidstidsbestemmelser. De nasjonale spesialistkomiteene ble heldigvis tatt inn i varmen igjen, men først etter sterke protester, og bare delvis. Hvorfor jobbes det så hardt med å fjerne sykehuslegenes, og andre yrkesgruppers, innflytelse på egen arbeidshverdag og egen faglige kompetanse?
Spesielt i valgår vil så godt som alle politikere fremstå som en forkjemper for den nordiske modellen. Arbeidslivsmodellen fordrer et ryddig, organisert arbeidsliv. Den fordrer gjensidig tillit og et reelt ønske om samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Spekter ønsker ikke partssamarbeid. De krever full styringsrett også over arbeidstid utover lovens grenser.
Nemdas beslutning kan innebære tap av kontroll over det kanskje viktigst hensynet i arbeidsmiljøloven; at arbeidstidsordningene ikke påfører arbeidstakerne unødige sosiale og helsemessige belastninger. Dette er ikke i tråd med den nordiske arbeidslivsmodellen. Hvis det er innhold i politikernes ord, må noen ta styring over Spekter. Under dekke av «vanskelige tider» demonterer de nå den nordiske modellen. Arbeidsgiver og Spekter må slutte å se på legene som en trussel som skal nedkjempes. Vi både ønsker og må være med på veien mot fremtidens sykehus.
Før valget vil fagbevegelsen bli hyllet av majoriteten blant politikerne. For sykehusleger har trepartssamarbeid blitt et tomt ord, men vi gir oss aldri, og resten av fagbevegelsen er med!