Debatt

Vil Tajik ha bordeller?

Forslaget om å myke opp hallikparagrafen undergraver den nordiske modellen, som kriminaliserer sexkjøp og hallikvirksomhet, men ikke de prostituerte.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Innlegget er skrevet i samarbeid med Tonje Gjevjon, leder i Lesbisk forbund

Dette er helt feil signaler fra Arbeiderpartiet, nå når stadig flere land innfører den nordiske modellen, fordi den den er effektiv i å bekjempe menneskehandel.

Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, har et felles utspill med Pro Senteret 9. april for å endre hallikparagrafen. Formålet med endringen skal være å sikre kvinner som utsettes for prostitusjon rett til et sted å bo. Til tross for lang fartstid i politikken og erfaring fra møter med ulike lobbyorganisasjoner, har Arbeiderpartiets nestleder latt seg påvirke av krefter som hele veien har vært imot sexkjøpsloven og andre begrensninger på prostitusjonsmarkedet. Tajik har tydelig blitt forledet til å tro at hallikparagrafens bestemmelse som gjør det ulovlig å leie ut lokaler til prostitusjonsvirksomhet, i virkeligheten hindrer prostituerte i å leie leilighet til boligformål.

Vi er naturligvis enige i at ofre for prostitusjon skal ha rett til tak over hodet og et hjem de kan føle seg trygge i. Det som er urovekkende er at Tajik har gått med på en virkelighetsbeskrivelse der lovverket som skal hindre og reduserer påvirkningen til den kyniske prostitusjonsindustrien framstilles som prostitusjonsofrenes største fiender.

I det samme utspillet går Bjørg Nordlund fra Pro Sentret enda hardere til angrep på hallikparagrafen og mener det er viktig å gjøre det lovlig å leie ut til prostitusjonsvirksomhet. Slik det er i dag, kan ikke prostituerte operere fra egen leilighet og tvinges til å oppsøke kundene i deres leilighet, på gata eller på hotellrom. Sannhetsvitnet for å fjerne hallikparagrafen er prostituerte «Olga», som ønsker å jobbe fra egen leilighet fordi det føles tryggere.

Dette er ikke første gangen Pro Sentret går imot tiltak som begrenser prostitusjonshandelen. Pro Sentret er et kommunalt finansiert lavterskeltilbud til prostituerte i Oslo, men har også en rolle som kompetansesenter for prostitusjon. Som stortingsrepresentant for Oslo, burde Tajik vite at de også har blitt kritisert av hennes egne partifeller for å operere som en lobbyorganisasjon for å oppheve sexkjøpsloven. Pro Sentrets argumentasjon mot hallikparagrafen er nok et forsøk på å undergrave den norske prostitusjonspolitikken.

Siden slutten av 1800-tallet har hallikvirksomhet vært forbudt i Norge, som i de fleste europeiske land. Å tjene penger på andres prostitusjon, andres nød og mangel på valgmuligheter, regnes i de fleste samfunn som dypt umoralsk og samfunnsskadelig. Den norske hallikparagrafen gjør det ulovlig å fremme andres prostitusjon, samt å leie ut lokaler «og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte». Begrunnelsen for at det er ulovlig å leie ut til prostitusjonsformål, er å hindre at utleiere tjener penger på bordellvirksomhet, slik det var i Oslo på begynnelsen av 1990-tallet. Bordellene som etablerte seg i bomiljøer over hele byen ble den gang møtt med massive protester fra nabolagsgrupper, feminister og bydelspolitikere. I 1995 kom tilleggsbestemmelsen som gjør det mulig å bli kvitt bordellet i oppgangen med loven i hånd. Det er denne muligheten Pro Sentret nå vil til livs ved å åpne for bordellvirksomhet.

Etter at Tyskland i 2002 legaliserte bordellvirksomhet, omsetter prostitusjonsindustrien nå for over 11 milliarder euro årlig, ifølge der Spiegel. I 2012 hadde landet nær 400.000 prostituerte og over en million horekunder hver eneste dag. Legalisering som regulering av sexindustrien virker altså ikke. Legaliseringen i Tyskland har banet vei for en stor illegal industri som opererer i skyggen til de lovlige bordellene. Både før og etter legaliseringen har over 80 % av kvinnene i tyske bordeller blitt hentet fra Øst-Europa eller Asia. De fleste er illegale. Tysklands problemer med å regulere den aggressive prostitusjonsindustrien nevnes aldri av de som ønsker å tilrettelegge for prostitusjon i Norge. Men aktører som Pro Sentret sprer propaganda om hvordan forbudet mot sexkjøp og hallikvirksomhet gjør livet vanskeligere for prostitusjonsofrene.

I rapporten «Farlige forbindelser» fra 2011 påstår Pro Senteret at volden mot prostituerte har økt etter innføringen av sexkjøpsloven. Men det rapporten viser er at den grove volden har gått ned etter at loven ble innført. Andelen prostituerte som forteller at de har blitt voldtatt er redusert fra 29 til 15 prosent, en nedgang på nesten 50 prosent! Andelen som er «slått med knyttneve» har gått ned fra 29 til 18 prosent. Den volden som rapporteres oftere er i kategoriene «uønsket befølt», «skjellsord», «lugget», «spyttet på». Prostituerte er, og har alltid vært, utsatt for voldelige horekunder, men Pro Sentret har svart belte i å forklare alle utfordringer på politikken som vil hindre bakmennenes profitt.

Pro Sentret sprer en myte om at hallikparagrafen brukes for å kaste prostituerte ut av sine leiligheter, men i denne saken er det de som bærer bevisbyrden. Vi forventer at norske politikere før de fatter beslutninger som vil åpne opp for oppblomstring av bordellvirksomhet og salg av kvinner, undersøker om utkastelse av prostituerte fra deres hjem i det hele tatt foregår.

Brennpunktdokumentaren «Lykkelandet» som nylig ble sendt på NRK, avslører hvordan rumenske bakmenn tvinger rumenske kvinner til prostitusjon i Bergen. Bakmennene tjener store penger, kvinnene blir truet og er livredde. Prostitusjon og menneskehandel går hånd i hånd. Pro Sentrets forslag om å myke opp hallikparagrafen vil gi bakmennene anledning til å opprette bordeller i de leilighetene som kvinnene bor i. Er dette en utvikling som Arbeiderpartiet ønsker?

Mer fra: Debatt