Mange har strikk der det burde være ryggrad. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) er et unntak. Han har møtt ulveflokken i Stortinget som doktor Stockmann i Henrik Ibsens «En folkefiende».
Uheldigvis for Helgesen gjelder ikke setningen om at «den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene» i Stortinget. Der er det flertallet som bestemmer.
Statsråden har ved to tidligere anledninger nektet å følge opp Stortingets vedtak. Hans begrunnelse er at norsk lov og internasjonale forpliktelser står i veien for å felle så mange ulver som Stortinget krever. Som statsråd må han følge loven. Punktum.
Det blir for enkelt. Statsråden må legge til grunn at den lovgivende forsamlingen – Stortinget – er klar over konsekvensene av de lover forsamlingen vedtar. Er det tvil om det må tvilen overlates den dømmende makt. Lovavdelingen i Justisdepartementet er ingen domstol. Derfor burde statsråden ha bøyd seg for Stortinget og sørget for at ulveforliket ble gjennomført.
Gårsdagens stortingsmøte vil gå inn i historien som en av de merkeligste i nyere tid. Ikke på grunn av Sps mistillitsforslag. Det har blitt stilt mange mistillitsforslag mot statsråder og regjeringer. Bare to ganger har det ført til at regjeringen har måttet gå av. Det var også ventet at gårsdagens mistillitsforslag ville falle. Det er ikke ønskelig med en regjeringskrise kort tid før stortingsvalget.
Men det har neppe skjedd før at en statsråd har blitt stående helt alene i Stortinget med sitt forslag. Det er oppsiktsvekkende svakt at statsminister Solberg ikke har fått Høyre og Frp til å forsvare Helgesen.
Det er oppsiktsvekkende svakt at statsminister Solberg ikke har fått Høyre og Frp til å forsvare Helgesen.
