Det er det hun gjør nå hun varsler at hun i framtida vil ha et ensemble på åremål, slik hun gjør i Dagsavisen 18. april.
Myten om at bare en sulten kunstner er en god kunstner er det reneste visvas og burde vært død for lenge siden. Fagforbundet er helt uenig med operaens nye sjef Miskimmon om at den kunstneriske kvalitet blir bedre om de ansatte får en mindre forutsigbar arbeidssituasjon.
Frilanserne skal få slippe til i Den Norske Opera, skriver hun. Det skal gjøres ved å gå over til å ansette folk på midlertidige kontrakter. Faktum er at det også i dag benyttes frilansere. Fleksibiliteten Miskimmon ønsker seg eksisterer allerede, men med et fast ensemble som ryggrad.
Akkurat som alle andre, har kunstnere bruk for en fast lønn og forutsigbare rammer. Uten fast jobb er det vanskelig å få lån. Vi som organiserer ansatte i Operaen er klare til å gå til kamp for medlemmenes rettigheter.
Det er ikke lenge siden teknisk og administrativt personale kjempet for en god og forutsigbar pensjonsordning. De møtte en totalt avvisende holdning fra arbeidsgiverne. Nå er det de ansatte som er omfattet av Operapensjonsloven sin tur, sangere, solister og dansere. Kulturminister Linda Hofstad Helleland har signalisert at hun mener pensjonsordningen til de nevnte gruppene er for god, det står i kontrast til årets kulturbudsjett der regjeringen påpeker at de vil legge til rette for at flere kunstnere skal kunne leve av det de skaper. Jeg vet ikke om det er tilfeldig, men om den nye operasjefen får viljen sin er debatten om pensjonssystem praktisk talt over, for hva skjer med pensjonsrettighetene når åremålet er slutt? Da blir man mest sannsynlig stående uten en pensjonsavtale.
Vi har fagforeninger i Operaen, med fullmakt fra medlemmene våre til å forhandle, både om kontrakter og lønns- og ansettelsesforhold. Vi vil gjerne forhandle, men ikke på disse premissene.