Dagsavisen kunne melde at en av fem nordmenn sier de er villige til å spise mindre kjøtt for å kutte klimagassene, men at vi likevel produserer og spiser mer kjøtt enn noen gang i Norge.[i] Samtidig er samtlige aviser fulle av oppskrifter og reklame; slik får du saftigere grillpølser, og slik lager du det deiligste påskelammet. Nationen kunne melde at selv Berlusconi har tatt affære og terget på seg den italienske kjøttlobbyen da han stilte opp på en TV-kampanje for en vegetarisk påske, hvor han angivelig reddet fem lam fra slaktebenken[ii]. Berlusconi ville imidlertid ikke bekrefte hvorvidt han selv er blitt vegetarianer.
Selv prestisjetunge The Economist meldte om at et moderat kjøttinntak kunne redusere klimagassutslipp med 7% innen 2050, i forhold til en forventet økning på 51% i et business-as-usual perspektiv.[iii] Til sammenligning kunne et vegetarisk og et vegansk kosthold kutte disse utslippene med nesten to-tredjedeler og 70%. Et moderat kjøttinntak kunne også redde hele 5 millioner mennesker fra å dø av kostholdsrelaterte sykdommer over de tre neste tiårene. Og også her gjaldt det, jo mindre kjøtt, jo bedre.
Hva kan så bli fremtidens påskesnadder? Da jeg som tenåring fikk Paul and Linda McCartneys kokebok i julegave av mormor (svoren Beatles-fan!) fikk jeg for første gang øynene opp for vegetarisme. Boka beskrev kjendisparets mange grillfester, og påstod at soyapølsene var så gode at gjestene ikke en gang merket forskjell. Det siste var dessverre ikke min egen familie enige i, da jeg ivrig gikk til innkjøp av både soyapølser og bullar fra Hälsans kök påsken etter.
Kjøttproblematikken synliggjøres gjerne i media i forbindelse med norske høytider, jul og påske, for da er vi er mest opptatt av mat og tradisjon. Samtidig er det kostholdet i hverdagen og hele året gjennom som har mest å si for de store sammenhengene mellom kosthold, miljø og helse.
I Norge har ernæringsrådet gått i gang med å utarbeide norske bærekraftige kostråd. Mens de norske kostrådene tidligere kun har tatt for seg individuell helse, viser dette at Ernæringsrådet tar på alvor de utfordringer som det moderne vestlige kostholdet medfører. De nye rådene utarbeides av en egen Bærekraftsgruppe innad Ernæringsrådet, og kommer sannsynligvis på høring før sommeren.
Lam er norsk tradisjonsmat, og bør få kunne bli værende på menyen i påsken, det er jo tross alt høytid. Samtidig må vi venne oss til å bruke flere gode alternativer til kjøtt og animalske produkter i det daglige. Jeg håper at de nye bærekraftige kostrådene vil gi oss gode føringer for en reduksjon av kjøttforbruket i hverdagen, noe som er helt nødvendig for helsen vår og miljøet.