Et sted finnes det et folk eller grupper som tenker at DU er radikal. Det vil si det tankesettet eller livsmønsteret du representerer. Vi blir stemplet som radikale avhengig av øynene som ser ... det er et relativt begrep. Det vil si at hvis vi demoniserer et uttrykk som kan passe oss alle, da godtfolk, er vi ille ute. Jeg frykter at det er akkurat det vi har gjort, eller muligens et sted vi er godt på vei mot.
Radikal betyr simpelten en mening eller uttrykk for endring av en sosial norm eller standard. Først og fremst er ingenting mer demokratisk og utviklende enn det faktum at vi tillater evaluering og re-evaluering av våre standarder. Det er radikale som har ført oss frem og det er radikale som vil føre oss videre. Radikal, eller radical, ble brukt på 70–80–90-tallet i USA som et uttrykk for noe spennende eller rett og slett kult. Til i dag, hvor det nærmest blir brukt som et synonym for terrorist, og for å sverte folk...
Treenigheten (Radikal, Ekstrem, Terrorist)
Jeg mener at i en tid og et samfunn hvor meningsforskjeller og ulikheter er og vil være naturlige, er vi nødt til å ta et steg tilbake. Vi har under slagord av kunnskap, granskning og etterretning glemt de uskyldige menneskene som står igjen som ofre. Mennesker som pga deres utseende, talemåte og tankegang blir stemplet som radikale og dermed som samfunnets verste. En masteroppgave av Adrianne Kristensen fra 2010 ved Universitetet i Oslo viser at fra perioden 2001–2005 til 2006–2010 var det en 250 % økning i bruken av begrepet «radikalisering» i norske medier. Jeg forstår, som forsker, at det er en naturlig interesse for å dekke den økende ekstremifiseringen som tok sted i vår vestlige verden etter 9. september 2001. Samtidig er argumentet mitt, i min egen masteroppgave fra 2015:
ved å tilknytte «radikal» til ekstreme handlinger og til terror i så stor grad at man ser alle tre som en treenighet, vil man naturligvis være svært skeptisk til alt man definerer som radikalt. Dette vil gjøre hverdagssituasjoner vanskelig for alle som rent fysisk, i første omgang, skiller seg ut fra majoriteten, da det er enklere å demonisere «de andre». Det vil være unaturlig at hvite nordmenn blir skeptiske til andre hvite nordmenn grunnet terroristen A.B. Breivik, men det er faktum at alle muslimer, og de som ser ut som muslimer, blir generalisert av både media og folk flest. Dette har gjeldt flere minoriteter som kulturelt og fysisk var ulike majoriteten. Se bare på reisen afrikanerne tok gjennom slaveri og diskriminering i USA. Man klarte å indoktrinere et helt folk til å tro at svarte var mindre verdt de hvite!
Radikalt å være minoritet?
Jeg ønsker kun å ta opp ett enkelt eksempel på hvordan begrepet radikal kan misbrukes. Det har blitt svært enkelt å argumentere for at kvinner som bruker hijab er forkynnere av en ekstrem ideologi. Jeg mener dette er grunnet for løse tøyler i en for seriøs diskusjon. Bruken av hijab blir sett på som radikalt av enkelte utenforstående (samtidig som kvinner med hijab kan mene at det er radikalt å sette restriksjoner på dem). Når vi har tillatt et begrep som radikal å bli mishandlet, har vi tillatt at uten et ytterligere argument sammenligner man deretter hijab med ekstremifisering. Dette er fordi man ikke lenger skiller mellom betydningen av radikal og ekstremist, men ser det som naturlig at alle radikale er ekstreme. Vi er nødt til å sikre vår utvikling, vår debatt og dialog, og vår enhet ved å ta svært seriøst hvordan vi beskriver og tiltaler folk. En sak som dette påvirker, på et personlig nivå, en gruppe i samfunnet og vi kan som medborgere ikke tillate at diskusjonen blir polarisert grunnet feil bruk av et begrep. Jeg for min del har ennå ikke sett reelle argumenter for hvorfor et hodeplagg som er og har vært en tradisjon i jødedommen, kristendommen og islam, blant flere, i tusenvis av år, blir demonisert og ment å ekstremifisere muslimer. Jeg håper det ikke er radikalt å være muslim, for det vil i vår kontekst bety at man kan se alle muslimer som en trussel!!!
Min apell
Vi må re-evaluere måten vi omtaler våre medmennesker og deres meninger på. Vi bør ikke nøye oss med «alternative» sannheter og ekskluderende språkbruk fra statsoverhoder (merk flertall). Jeg tror svært få av oss vil ende opp et sted hvor vårt naturlige språk virker undertrykkende på en hel gruppe i samfunnet. Det ville vært ødeleggende for demokratiet, og ikke minst for mennesket. En presserende appell til medborgere og media.
