Ulovlig handel med levende dyr og planter og produkter de inngår i, er økende verden over. Det globale markedet utgjør mellom 70 og 213 milliarder amerikanske dollar i året, ifølge en rapport fra FNs miljøprogram (UN Environment). Jo sjeldnere en art er, jo mer attraktiv blir den og jo dyrere å få tak i. Handel med truede dyre- og plantearter utgjør en av de største truslene mot det globale biologiske mangfoldet.
FNs generalforsamling har tatt opp problemet med ulovlig handel med truede dyr og planter gjentatte ganger og bedt medlemslandene om å trappe opp innsatsen. Miljødirektoratet foreslår å skjerpe vårt nasjonale regelverk på flere punkter for å bedre kontrollen med import og eksport. Det bør også innføres krav om eierbevis for utvalgte arter. I tillegg foreslår vi å øke straffenivået for slik kriminalitet med inntil tre års fengsel.
Lovverket skal beskytte
Den 3. mars var verdens dag for ville dyr og planter – for å gi oppmerksomhet til den internasjonale konvensjonen CITES som er har til formål å beskytte arter mot overutnyttelse og ulovlig handel. (CITES er en forkortelse for Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora og trådte i kraft 1. juli 1975.) 183 land har undertegnet konvensjonen og må følge reglene.
CITES-konvensjonen omfatter om lag 5.000 dyrearter og 30.000 plantearter verden over. Av disse er 1.000 arter så utrydningstruet at all handel med levende eksemplarer og produkter de blir brukt til, er forbudt.
Handelen bidrar også til spredning av smittsomme sykdommer og svekker næringsgrunnlaget lokalt blant annet ved at handelen unngår beskatning.
Også helsekost kan være forbudt
Mange tenker nok først og fremst på krypskyting av afrikanske elefanter og neshorn som det største og alvorligste omfanget av slik ulovlig jakt og handel. Det er riktig at krypskyting av blant annet neshorn har økt sterkt, fra rundt 50 i året i 1999 til om lag 1.400 de senere årene.
Men handel med truede arter er langt mer utbredt enn dette og favner alt fra levende aper til fugler, skjelldyr, krypdyr og reptiler og skinnvarer som sko, klær og vesker og pyntegjenstander. Også helsekost- og slankeprodukter kan ha innhold av forbudte ingredienser fra utrydningstruete dyr og planter. Til og med energidrikker som blir laget av ville planter som kaktus og aloe, er omfattet av CITES-reglene.
Innsamling av koraller på stranden kan være forbudt. Også import av fjær som brukes til å binde fiskefluer kan være ulovlig.
De ulovlige produktene vi beslaglegger mest i Norge, er helsekost- og slankemidler. Men også elfenbengjenstander og klokkereimer av alligatorskinn er blant beslagene.
Den ulovlige handelen med truede arter globalt er faktisk aller mest omfattende for produkter laget av trær fra tropisk skog. Dette utgjør over halvparten av verdien av den totale illegale handelen.
Sjeldne norske arter plyndres
Også i Norge foregår plyndring av sjeldne arter som smugles ut av landet ulovlig. Det jaktes blant annet på sommerfuglarter, som for eksempel apollosommerfuglen som er fredet, og fugleegg fra rovfuglreir, og spesielle spurve-og vadefugler. Noen norske orkideer er også ettertraktet på det europeiske markedet.
Miljødirektoratets feltapparat, Statens Naturoppsyn, samarbeider med Økokrim for å slå ned på slik ulovlig virksomhet, men det er veldig vanskelig å avdekke denne type kriminalitet. Vi finner nok bare toppen av isfjellet.
Må styrke kontrollene
Miljødirektoratet jobber sammen med tollmyndighetene med å kontrollere og avdekke ulovlig import og eksport, men vi er også avhengig av tips fra befolkningen.
Hvert enkelt medlemsland i CITES rapporterer årlig om import og eksport av artene. Landene møtes hvert tredje år, og reviderer bestemmelsene for en rekke arter basert på ny kunnskap om artenes truethet. I år har det kommet flere nye tresorter inn på CITES-lista.
Sjekk reglene
På ferie i utlandet kan fristelsen være stor for å kjøpe eksotiske suvenirer, utstoppede dyr, smykker, medisiner og helsekost, veske eller sko i ekte krokodilleskinn. Tenk deg godt om før du handler slike produkter og still deg selv noen kontrollspørsmål: Er dette laget av noe fra en truet plante eller dyr? Har jeg lov til å ta det ut av landet og inn i Norge? Bidrar jeg gjennom kjøp til ulovlig høsting i naturen?
Det er derfor lurt å sette seg inn i reglene der du er. Bruk gjerne våre sjekklister på Miljødirektoratets hjemmesider. Du må altså kjenne til reglene både i landet du reiser til og hvilke regler vi har hjemme for hva som er lov å ta inn. Dette gjelder også når du handler over nettet.
Lar du være å handle, kan det hende du bidrar til å redde dyr og planters liv.