Og det er betimelig grunn til å minne storsamfunnet på at det er overgriper som skal straffes og bære byrden, ikke offeret. Mannen, ikke kvinnen.
Allerede i 2010 begynte arbeidet med å teste ut fotlenketeknologi som ville varsle politiet og den voldsutsatte om en dømt voldsforbryter kom innenfor et definert og forbudt område. Prosjektet var vellykket og fra januar 2013 ble det gitt mulighet til å dømme overgriperen til å gå med en slik alarm. Med en sone der sikkerheten er garantert var målet å bidra med økt trygghet og forutsigbarhet for voldsutsatte. I praksis er det snakk om å beskytte kvinner og barn.
Fire år etter er teknologien knapt i bruk i Norge. Kun ni menn er så langt blitt dømt til å gå med omvendt voldsalarm. Fem går med fotlenken i dag. Til sammenligning går 1.246 kvinner over hele landet rundt med en alarm i lomma, rastløst og nervøst spanende etter mannen som alarmen skal beskytte dem fra. For noen kan det da kan det være for seint. For alle er det en daglig påminnelse om at rettsvesenet og samfunnet legger byrden for beskyttelse på kvinnen. Men det er mannen som må kontrolleres. Noen kaller det en dobbelt straff.
Både Riksadvokaten og Stortinget har bedt om at denne straffemetoden tas i bruk oftere. «Det er ingen grunn til å være fornøyd med disse tallene», har Torunn Holmberg hos Riksadvokaten sagt til P4. Det er lett å slutte seg til. Riksadvokaten vurderer nå å gi et direktiv om dette til domstolsapparatet.
Bruken av omvendt voldsalarm havner nå igjen på justisministerens bord. Og vi kan ikke forstå hva som kan stå i veien for at Per-Willy Amundsen (Frp) kraftfullt følger opp dette.
