Innlegget er skrevet i samarbeid med Hanne Finstad, dr. philos og fabrikksjef i Forskerfabrikken
Begrepet «tidlig innsats» er blitt allemannseie i samtaler om barnehage og de første skoleårene. Hensikten er å gi barn gode pedagogiske tilbud tidlig og hjelpe dem raskt med ulike utfordringer. Strategien er god, men for å lykkes må vi samtidig møte barns behov for sunn mat og nok søvn.
En ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er snart på plass. Den vil gi tydeligere føringer enn tidligere for hvordan eier, styrer, pedagoger og andre ansatte skal sikre at alle barn får et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud. Men i vår iver etter å forbedre barnehagene på mange nivåer, er det lett å glemme betydningen av to enkle, men allikevel helt grunnleggende behov kroppen har, og det er mat og søvn.
Hjernen er i enorm vekst i småbarnsalderen, og det er her grunnlaget for senere læring og livsmestring blir lagt. Forskning tyder på at det er en sammenheng mellom kvaliteten på maten småbarn spiser og deres kognitive evner flere år senere. Næringsrik mat rik på frukt, grønnsaker og grove kornprodukter har en positiv effekt på barns tenkeferdigheter. Et kosthold med et høyt innhold av sukker og mettet fett har motsatt virkning. Derfor er det bekymringsfullt når en norsk studie finner at fireåringer her i landet spiser for lite frukt og grønnsaker og for mye mettet fett. Mange har også et for lavt inntak av vitamin D og jern. Ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet, lider ca 15 % av alle 8-åringer i Norge av klinisk overvekt eller fedme. Barnehager har derfor en viktig rolle i å bidra til at barn får god og næringsmat hver dag og for å forebygge fysiske og psykiske plager senere i leveårene.
I høringsutkast til ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, er barnehagen sin rolle i folkehelsearbeidet forsterket, og mat og måltid er for første gang løftet frem som del av barnehagens mandat. Mat og drikke i barnehagen utgjør en betydelig del av barns totale kosthold. Fordi små mager raskt blir mette, er det desto viktigere at den maten de spiser er næringstett.
For å møte rammeplanens ambisjoner bør kunnskapen økes i mange barnehager. Flere barnehager burde også vurdere å bli fullkostbarnehager, slik som kunnskapsbarnehagen Espira nylig har blitt. Her blir barna servert alle måltider, både frokost-, lunsj- og et lett ettermiddagsmåltid hver dag. Det sikrer at barnas kosthold får en god ernæringsmessig sammensetning, og tilbudet bidrar også til å utjevne sosioøkonomiske forskjeller, fordi barna ikke er prisgitt kvaliteten på matpakken de har med seg hjemmefra.
Rundt matbordet i barnehagen ligger det store muligheter for å pirre nysgjerrighet på smak, lukt, farge, konsistens og form og til å lære av hverandre. Her kan det også snakkes om mat og kosthold i en naturlig sammenheng. Flere barnehager bør utnytte denne muligheten bedre!
Barnehagen er en fantastisk arena for å gi små barn erfaringer med et sunt og variert kosthold. Små barn utvikler måltidsvanene sine enormt de første årene i livet. Helt små barn er mindre skeptiske for nye smaker enn eldre barn. Derfor er det viktig å bli introdusert for varierte og sunne matvarer tidlig. Når barn får sjansen til å smake mat gjentatte ganger øker sannsynligheten for at de liker den.
Forslaget til ny rammeplan løfter frem at barna skal ha mulighet til ro, hvile og avslapping i løpet av barnehagedagen. Småbarns behov for søvn er imidlertid utelatt fra utkastet til ny rammeplan. I likhet med mat er også søvn helt avgjørende for at vi skal fungere, lære nye ting og tenke effektivt. Når vi sover, bearbeider hjernen alle inntrykk den har fått i løpet av dagen. Mange foreldre krever at barna skal holdes våkne gjennom dagen for å være trøtte nok om kvelden. De vet ikke at det er helt naturlig og nødvendig for små barn å sove 2 ganger i døgnet for at hjernen skal hente seg inn og utvikle seg optimalt.
Dette vises blant annet gjennom et forsøk der barnehagebarn i alderen 3–5 år fikk leke med et PC-spill. Spillet gikk ut på å huske hvor ulike gjenstander var gjemt bak noen klosser, og barna fikk øve seg til de svarte 75 % riktig. Deretter fikk de enten sove formiddagslur eller ble holdt våkne noen timer før de ble testet igjen. Barna husket 10 % mer når de hadde fått sove, og denne forskjellen ble ikke borte når de ble testet igjen neste dag. Det er også mulig at mangel på søvn på dagtid, øker stressnivået i kroppen til smårollinger. Nivået av stresshormonet kortisol øker hos barnehagebarn når de ikke sover, og det påvirker igjen adferden.
Det er på tide å snakke mer om betydningen mat og søvn har for barns trivsel, utvikling og læring. I miljøer der det tilbys variert og næringsrik kost, og der måltidet preges av en positiv stemning – uten tvang og press – lærer barn gode matvaner sammen med andre barn og voksne. Og barn som får sove på dagtid, får det overskuddet de må ha for å ta til seg alle inntrykkene og erfaringene en god barnehage byr på.