Debatt

På besøk hos Norges Schindler

Vi skrapte vekk snø og is. En liten stjerne kom fram. «Her lå Syversens gartneri».

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Oskar Schindler berget livet til 1.200 jøder. De fleste kjenner historien. Steven Spielbergs «Schindlers liste» ble nominert til tolv Oscars og vant sju av dem. Den regnes som en av tidenes beste filmer. Færre vet at vi har en lignende historie fra Oslo: I en operasjon styrt fra Rolf A. Syversens gartneri bak Carl Berners plass i Oslo berget nesten like mange livet mens de var på flukt fra nazistene.

For tre uker siden gjorde Israel ære på fire nordmenn som deltok i den storstilte redningsaksjonen under krigen. Rundt 500 jøder og enda flere motstandsfolk overlevde på grunn av innsatsen til Alf og Gerd Pettersen, Reidar Larsen og Rolf A. Syversen i 1942 og 1943. En januardag i 2017 ble de hedret i Oslo rådhus.

En uke senere var jeg på vandring med rundt 25 sjetteklassinger i vårt felles nærmiljø. Det begynte med en kommentar jeg skrev i avisen om at nettopp disse ungene går på samme barneskole som to av Norges største idrettshelter noensinne, maratondronningen Grete Waitz og ishockeyproffen Mats Zuccarello. Barn som vokser opp i en stor by med mange innflyttere lærer ikke automatisk lokalhistorien som barn på mindre steder får med seg. De har kanskje ikke hørt om lokale helter, kjenner kanskje ikke historien bak bildet i gangen på vei til lærerværelset eller bautaen i parken like ved. Denne dagen skulle vi gjøre noe med det.

Vi gikk forbi Arbeiderbladets gamle avishus som er blitt kjøpesenteret vi besøker daglig for å kjøpe melk og brød. Ingen av ungene visste at avisen hadde vært der, de husket knapt bensinstasjonen som ble revet for noen år siden for å gi plass til boligblokker like utenfor skoleporten. Vi besøkte en fabrikk som ble sprengt under krigen og nå er gjenreist og restaurert som ungdomsskole. Mange av ungene skal begynne på den skolen om et par år. De leste på veggen om krigsheltene som mistet livet da de kjempet for at landet vårt skulle bli fritt igjen. Vi snakket om Zucca og Grete Waitz. Tenk at Grete løp langs togskinnene nede i veien og Zucca lærte seg hockeytriksene på samme is som gutta i klassen tilbringer nesten hver ledige ettermiddag på.

Så kom vi til stjernen som er nedfelt i asfalten i Hekkveien. Stedet og historien som ikke bare disse ungene, men faktisk hele Norges befolkning burde kjenne til. Sjetteklassingene hadde på forhånd sett bildet av Rolf A. Syversen inne i gartneriet. Nå sto de på stedet der gartneriet hans lå. Det var en spesiell stund. Vi gikk samlet inn i minneparken rett over veien, leste diktet «Jøden» av Henrik Wergeland som står skrevet på en av minnesteinene i parken og begynte å ta inn over oss den helt spesielle historien: Høsten 1942 gikk jøder og motstandsfolk i dekning. De trengte en fluktrute ut av Oslo. Fra Syversens gartneri ble Carl Fredriksen transport etablert, oppkalt etter kong Haakon, som jo het både Carl og Frederik blant navnene han bar den gang han var dansk prins.

I løpet av noen få måneder ble over 1.000 mennesker fraktet til Sverige i lastebiler fra gartneriet i Sukkertoppveien (adressen i dag er Hekkveien 8). Innsatsen til ekteparet Pettersen, Reidar Larsen og gartner Syversen, pluss deres mange medhjelpere, er den største bergingsaksjonen i norsk historie. Sommeren etter ble gartneren tatt av tyskerne, og 30. oktober 1944 ble han henrettet av de nazistiske okkupantene.

Tilbake i klasserommet fikk elevene diskutere fritt de tre heltene vi hadde snakket om. Svarene deres ga håp for framtida. Deres største lokale helt og forbilde var ikke lenger hockeyspilleren, men gartneren. Og det de var aller mest stolt over at idrettsheltene Grete Waitz og Mats Zuccarello hadde stått for, var ikke idrettsprestasjonene, men det at de begge engasjerte seg for andre, gjennom stiftelser som skal hjelpe dem som trenger det. De ble enige om at jo, alle kan gjøre en forskjell for andre – selv et barn på 11 år uten makt eller penger. De hadde mange gode svar, men også et stort spørsmål som ble motivasjonen for denne kommentaren: «Hvorfor har vi ikke hørt om Syversen?».

For å lære av historien, må vi kjenne den. Folk flykter for livet, ikke bare i «Schindlers liste» eller i små båter på vei over Middelhavet. Det skjedde også der vi bor. Det angikk oss da, og det angår oss nå.

Mer fra: Debatt