Hvalen som strandet utenfor Bergen med magen full av plastposer sjokkerte en hel verden. Den viste oss hvor omfattende og alvorlig plastforurensningen er, at situasjonen er akutt, og at strakstiltak er nødvendig.
Kystverket anslår at det dumpes 34.000 tonn søppel årlig bare i Nordsjøen. Dessuten antar Miljødirektoratet at landbaserte kilder i Norge, som kunstgressbaner, forurenser naturen med over 8.000 tonn mikroplast årlig. Når plasten først har kommet ut i naturen kan den forurense i hundrevis av år. Derfor haster det med å komme i gang med effektive tiltak i kommunene.
I 2050 kan det være mer plast enn fisk i havet om dagens utvikling fortsetter. Plast truer livet i havet ved at fisk, hval og andre marine dyr spiser plasten. Dyrene greier ikke å bryte ned plasten, så de fylles opp med den. I havet brytes plasten med tiden ned til mikroplast, men den forsvinner ikke. I tillegg suger mikroplast til seg miljøgifter. Giftstoffer akkumuleres opp i næringskjeden når dyr spiser mikroplast, og giftstoffene ender opp i fiskemiddagene våre.
Kildene til plastforurensning er flere. Mikroplast kommer blant annet fra slitasje av bildekk, gummigranulater i kunstgressbaner og maling og vedlikeholdsmidler til båter. Større plastdeler fra fiskerinæringen er også en viktig kilde til forurensning. For å stanse plastforurensningen må Norge gjennomføre flere tiltak. Forbud mot bruk av gummigranulat i kunstgress, at Norge tar ledelsen i en global dugnad mot marin forsøpling, krav til biologisk nedbrytbare plast-alternativer og gratis håndtering av marint avfall, er bare noen av tiltakene som må iverksettes.
Adskillige tonn gummigranulater etterfylles på kunstgressbanene årlig. Bare fra en enkelt kunstgressbane forsvinner mellom tre og fem tonn gummigranulater hvert år, ut i naturen. Gummigranulater er opphogde brukte bildekk, som er spesialavfall. Grunnen er at de inneholder en rekke stoffer som er skadelige for både miljø og helse. Bly, ftalater, PCB, PSAH, sink, klorparafiner, og alkylfenoler er bare noen av stoffene som kan finnes i bildekk. Når store mengder av dette kommer ut i naturen, forstår alle at det er et omfattende miljøproblem som må løses snarest mulig.
Gummigranulater anvendes også som støtdempende materialer på lekeområder i mange barnehager og skoler.
Et godt alternativ til gummigranulater kan være kork, som er et 100 % naturprodukt uten giftstoffer. Det har også gode spillegenskaper. Prisforskjellen er ca. 20 kr/kvm, dvs. en merutgift i underkant av 10 %.
Vi oppfordrer alle kommuner til å være foregangskommuner. Derfor foreslår vi at kommunene iverksetter strakstiltak mot mikroplastforurensning ved:
1) Forbud mot gummigranulater i nye kunstgressbaner
2) Å skifte ut gummigranulater til miljøvennlige alternativer i eksisterende kunstgressbaner.
3) Returordning for gummigranulater og å stille krav til drift av kunstgressbaner i egen forskrift
4) Krav til biologisk nedbrytbare plastalternativer
5) Gratis håndtering av marint avfall, og informasjon til
innbyggerne om at Ragn-Sells AS tilbyr gratis mottak av alt avfall fra frivillig strandrydding og bunnrydding (fra dags dato, dvs. ikke bare i forbindelse med strandryddedagen).
6) Å sette i gang et prøveprosjekt for miljøvennlig vedlikehold av båter finansiert av den økte bevilgningen til tilskuddsordningen for marin forsøpling.
7) Å stille krav til drift av småbåthavner til oppsamling og rensing av spylevann.
8) Å samarbeide med veimyndighetene for å se på mulighetene for å stimulere til veivasking og oppsamling av mikroplast fra bildekk i de tettest befolkede og trafikkerte områdene
9) Å undersøke hvor mye mikroplast som finnes i avløpsslam som brukes som gjødsel, og hvordan dette påvirker jordmiljøet
10) Å orientere barnehagene og skolene som har gummigranulater i lekeområdene om miljøutfordringene, og oppfordre til å skifte til miljøvennlige alternativer.