Ragnhild Laird Iversen maler i Dagsavisen 31. januar et levende bilde av en hverdag barnehageforeldre over hele landet trolig kjenner seg igjen i. Det er udiskutabelt at medarbeidere i barnehagen er noe av det viktigste for at både barn og foreldre skal oppleve en god barnehagedag, og jeg er glad for at Laird Iversen er fornøyd med den viktige jobben Oslo kommunes barnehagemedarbeidere gjør.
Laird Iversen deler samtidig erfaringer fra en krevende periode i barnehagen til sin datter, der bytte av medarbeidere har falt sammen med fravær og sykdom. Det er klart at redusert bemanning i barnehagen vil påvirke barnehagetilbudet, og jeg har stor forståelse for den vanskelige situasjonen Laird Iversens beskriver. Det er samtidig grunn til å understreke at opplevelser fra en enkelt barnehage ikke nødvendigvis kan generaliseres, og at Laird Iversen ikke har grunnlag for å si at bemanningsnormen i Oslobarnehagen er «villedende».
For det første skal vi være glad for at vi har en bemanningsnorm i Oslos kommunale barnehager som sikrer mange voksne rundt barna. De fleste andre kommuner har ikke en bemanningsnorm i det hele tatt, og de private barnehagene i Oslo har lavere voksentetthet enn det bemanningsnormen sikrer at vi har i våre kommunale barnehager. For det andre er det ikke bemanningsnormen i seg selv som regulerer vaktplaner og organisering av personalet. Det er det barnehagens styrer som gjør, og jeg har tillit til at våre styrere finner en organisering av personalet som sikrer at det er nok voksne på plass i løpet av dagen.
Barnehagebyråd Tone Tellevik Dahl har på svært kort tid fått til et retningsskifte i barnehagepolitikken i Oslo. Bemanningsnorm, kompetansenorm med 50 prosent barnehagelærere og 3.000 flere barnehageplasser innen 2019 er bare tre eksempler på det.