Debatt

Nei til Norge i Syria

Brytningstiden vi er inne i bør brukes til en ny debatt om den norske krigsdeltagelsen i Syria.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kan innsettelsen av president Donald Trump bidra til ny debatt om den norske alliansepolitikken? La oss håpe det. Norges Fredsråd har riktignok, i likhet med mange andre, minnet om at han på ingen måte tar over roret fra en person som kan kalles fredspresident. Det var simpelthen ikke det Barack Obama var og det var ikke den rollen USA spilte under hans regjeringstid.

Men vi har nå å gjøre med en president med et så eksplisitt “unorsk” syn på tortur, på menneskerettigheter og på folkeretten at vi ikke kan gjøre noe annet enn å debattere hva Norge innlater seg på med fornyet styrke. Det er på høy tid. Blant annet derfor ønsker vi en ny debatt om den norske krigsdeltagelsen i Syria. Det er bakgrunnen for aksjonen Nei til Norge i Syria.

Uten at det førte til de største krusningene i det politiske landskapet, sendte Norge i fjor 60 spesialsoldater og operatører til Jordan for å trene syriske opprørere fra gruppen New Syrian Army (NSA). Hensikten var å kjempe mot styrkene til Den islamske staten i Syria. Opplæringen av opprørerne er et ledd i den USA-ledede Operation Inherent Resolve. Vi i Norges Fredsråd er bekymret for de humanitære konsekvensene av dette. 19. mai i fjor sendte vi et brev til Forsvarsdepartementet med fire spørsmål knyttet til den norske deltagelsen. Spørsmålene er som følger:

  • Hvilke opprørsgrupper trener de norske elitesoldatene?

Det har versert en rekke rykter om at New Syrian Army som Norge skulle trene, skal være oppløst. Medfører disse ryktene riktighet? I så fall - hvem er det Norge trener istedet?

  • Støtter norskstøttede opprørsgrupper våpenhvilen?

På spørsmål fra pressen i januar, nektet utenriksministeren å svare på om gruppene Norge støtter omfattes av våpenhvilen i landet. FN sier at vårt beste håp om en fredelig utgang av konflikten i Syria er en politisk og diplomatisk løsning.

  • Er NSA en del av krigen mot IS - eller mot Assad?

Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide har tidligere forsikret om at New Syrian Army bare vil kjempe mot IS. NSA deltar i koalisjonen Jahbat al-Asalah wal-Tanmiyyah, som tidligere er beskrevet som “moderate salafister”. Deres leder har tidligere uttalt at de “definitivt” vil kjempe mot det syriske regimet. Det er også blitt bekreftet av NSAs leder, som blant annet har forsikret om at de vil “frigjøre” Deir ez-Zour fra “både IS og regimet”. Bør vi stole på UD og Forsvarsministeren, eller på gruppenes egne utsagn?

  • Er det norske bidraget i samsvar med folkeretten om Syrias territoriale suverenitet?

En rekke resolusjoner har kommet om Syria fra FNs sikkerhetsråd. Disse har blant annet handlet om å avstå fra bruk av unødig vold, kjemiske våpen, samt å oppheve landets suverenitet til å motsette seg at humanitær hjelp kommer inn på landets territorium. Ingen av resolusjonene åpner entydig for at tredjepartsland kan sende inn egne, eller trene andre væpnede grupper for å krige i Syria.

Norsk UD har tidligere hevdet at Norges bidrag til koalisjonen i Syria er legitim som følge av FN-resolusjoner som handler om kamp mot IS, i tillegg til Iraks forespørsel om hjelp til å bekjempe organisasjonen. Problemet med dette argumentet er at resolusjonene som er vedtatt understreker at suvereniteten til statene i området må respekteres. Irak har dessuten heller aldri kommet med noen forespørsel om å overstyre Syrias territoriale integritet. Forespørselen til Norge kom fra USA og Frankrike - ikke Irak. Mener Forsvarsdepartementet likevel at det norske bidraget er i tråd med folkeretten?

Trass i gjentatte purringer har vi ikke fått svar på noen av disse spørsmålene. Ifølge forvaltningslovens Kapittel III § 11 plikter departementet å svare på slike henvendelser i løpet av en måned. Mandatet til den norske innsatsen er eksplisitt på inntil et år. Det betyr at saken må opp til ny diskusjon, og at vi ikke er låst. De norske soldatene kan tilbakekalles.

Vi har i lengre tid tatt til orde for en større grad av åpenhet i diskusjonen av forsvars- og utenrikspolitiske veivalg. Norges Fredsråd er kritisk til at helt avgjørende valg tas i lukkede fora, uten en åpen og skikkelig diskusjon i forkant. Men om det virkelig er slik at den norske innsatsen i Syria er for sensitiv til at helt elementære spørsmål om rammebetingelsene kan besvares - om det virkelig er slik at de lukkede høringene i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen er så kritiske og grundige som de som sitter i dem bedyrer, kommer vi her med en innstendig oppfordring om at Syria innsatsen diskuteres i dette forumet (utenriks- og forsvarskomiteen) så snart som mulig.

Mer fra: Debatt