Refugees Welcome Norway, Dråpen i Havet, Mange Bekker Små, Lighthouse Relief, Northern Lights Aid er eksempler på nykommere på feltet.
Denne bokanmeldels
Denne bokanmeldels
en har jeg publisert flere steder, blant annet på min egen Facebook-profil og på Refugees Welcome sin nettside. Bilder: Cappelen Damm bokomslag og Lindis sitt portrett av Geir Dokken.
"Pasienter med barn i armene løper skrikende ut sammen med ansatte, panikken sprer seg som en flodbølge fra klinikken og utover i leiren. Jeg løper motsatt vei, men assistenten min Sympho stopper meg i porten: «Det er en mann med to håndgranater inne i konsultasjonsrommet [...]."
I kapittelet om Den Sentralafrikanske republikk skriver Hurum om julaften 2013, som kunne vært hennes siste. Bokens øvrige kapitler er skrevet fra hennes feltarbeid i Haiti, om Liberia og om Middelhavet. Alt basert på dagboknotater fra fire humanitære kriser.
Her hjemme er det mange som er i nesegrus beundring over det arbeidet Leger Uten Grenser gjør. Jeg er selvsagt en av dem. Som fast giver, eller feltpartner, mottar jeg jevnlig brev fra felt og jeg får med meg en del annet som blir kommunisert ut. Men dokumentasjonen i denne boken ga en ny nærhet til krisene, de menneskelige lidelsene, menneskene med så sterk livsvilje og utrolige krefter til tross for alt. Disse feltarbeiderne og lokale ansatte sin enorme innsats.
Underveis i lesningen blir Lindis som en læremester. Mens jeg leser prøver jeg å analysere hvordan hun tenker og hvordan hun jobber. Jeg studerer utfordringene, behovene, tilnærmingen og løsningene nøye. Her kan alle og enhver lære mye. Lindis jobber med store logistiske, smittevernmessige og andre operative utfordringer.
Det som går mest inn på meg er beskrivelsene av skadde, syke, døende og døde. Når det er barn det er snakk om, er det tøft. Men det er så viktig å sette ord på det som skjer. Jeg må flere ganger lukke boken, lukke øyene og prøve å fordøye før jeg leser videre.
Vi i Norge, som sikkert deler et gen eller to med Lindis, er blant annet folkene som startet og etablerte Refugees Welcome. Selv om vi er på hjemmebane, så henger det hele sammen. Til tross for avstander, er grunnsteinene de samme. Hva skal man med Refugees Welcome, hvis man ikke er opptatt av hvordan og hvorfor krig, nød og lidelse driver folk på flukt? Vi i Refugees Welcome har alltid med oss dette perspektivet, og vi nøyer oss ikke med et "velkommen".
Det er enormt viktig at feltarbeiderne dokumenterer, forteller, rapporterer, varsler. Lindis kobler også tydelig det som skjer ute i verden med det som skjer her hjemme. Hvordan det å bygge murer mellom folk og grupper, å skape avstander, er ødeleggende. Å fremme ulikheter mellom deg og meg, å konstruere oss versus dem, er alltid destruktivt. Alltid.
Vi er jo bare en gjeng med folk på denne jorden. En art. Hvert menneskeliv er like mye verdt.
Vi i Norge, som sikkert deler et gen eller to med Lindis, er blant annet folkene som startet og etablerte Refugees Welcome. Selv om vi er på hjemmebane, så henger det hele sammen. Til tross for avstander, er grunnsteinene de samme. Hva skal man med Refugees Welcome, hvis man ikke er opptatt av hvordan og hvorfor krig, nød og lidelse driver folk på flukt? Vi i Refugees Welcome har alltid med oss dette perspektivet, og vi nøyer oss ikke med et "velkommen".
Det er enormt viktig at feltarbeiderne dokumenterer, forteller, rapporterer, varsler. Lindis kobler også tydelig det som skjer ute i verden med det som skjer her hjemme. Hvordan det å bygge murer mellom folk og grupper, å skape avstander, er ødeleggende. Å fremme ulikheter mellom deg og meg, å konstruere oss versus dem, er alltid destruktivt. Alltid.
Vi er jo bare en gjeng med folk på denne jorden. En art. Hvert menneskeliv er like mye verdt.