Debatt

Misforstått om forretningsførsel

Jeg ønsker å knytte noen kommentarer til Arnved Nedkvitnes innlegg i avisen 17. januar.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er ikke helt lett å forstå hvor Nedkvitne vil hen med sitt innlegg, slik at jeg begrenser meg til å påpeke noen faktiske forhold rundt forretningsførsel og forvaltning av sameier.

Et boligsameie, og et borettslag, fungerer som et representativt demokrati i miniatyr. Det er boligeierne som bestemmer og som i årsmøtet velger et styre. Det er dette styret som gjennom et år behandler saker som kommer opp og som på vegne av boligeierne tar de løpende beslutningene. På neste årsmøte velger boligeierne igjen et nytt styre og står fritt til å velge andre personer enn de sittende dersom man ikke er fornøyd med jobben de har gjort. Sameier med litt flere enn en håndfull boliger inngår som regel en forretningsføreravtale for å utføre en del løpende oppgaver for seg. Oppgavene som en forretningsfører utfører er som et minimum regnskap og innkreving av månedlige felleskostnader.

En forretningsfører, enten det er OBOS eller andre, kan ikke innføre nye vedtekter. Det er det bare boligeierne på årsmøtet som kan. At det i mange sameier er slik at mange av leilighetene er kjøpt opp av firmaer eller enkeltpersoner som ikke bebor boligene selv, men som leier ut leilighetene, er fullt lovlig og er ikke noe en forretningsfører har noe med eller er involvert i.

Store vedlikeholdsoppgaver eller rehabiliteringer skal behandles av og må vedtas med flertallsbeslutninger av boligeierne på årsmøtene. Det er styret som er byggherre, som inngår låneavtaler og som er ansvarlig overfor boligeierne og er de som har opplysningsplikt overfor beboerne om anbud og regnskap.

Mer fra: Debatt