«Om han bare bare hadde øl», tenkte nok Gard Steiro. Men i kjøleskapet hjemme hadde ikke Raymond Kvisvik øl. Så da stakk mannen som nå er blitt sjefredaktør i Norges største avishus ut og kjøpte en sixpack, som han serverte den tørste Brann-spilleren. Over hele førstesiden i BA, med min signatur. Historien er snart 20 år gammel, og jeg blir fortsatt møtt med den i festlig lag på besøk mellom de syv fjell.
Når Steiro nå er blitt sjefredaktør for Norges største avishus, har VG fått en kompetent og offensiv leder. Det har lenge ligget i kortene at den tidligere Bergens Tidende-redaktøren ville etterfølge Torry Pedersen på et tidspunkt. Jeg er helt sikker på at det skåles i flere etasjer i Akersgata over utnevnelsene av Steiro som VG-sjef og Pedersen som ny styreleder i alle Schibsteds store, norske aviser, VG, Aftenposten, Bergens Tidende (BT), Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. De har begge sine hjerter i journalistikken. Det tror jeg er ekstremt viktig i to av landets viktigste medieposisjoner.
Gard Steiro har også et hjerte som banker for Brann. For snart 20 år siden skrev jeg mange av reportasjene og kommentarene om den ofte skandaleombruste fotballklubben i Bergen for Bergensavisen (BA), byens tabloide underdogavis. En av mine kolleger var den samme Steiro. Min plan var å søke jobb i VG, men etter en Brann-kamp holdt alt på å gå i vasken.
Jeg hadde skrevet sju sider alene fra kampen og tatt kvelden. På desken slet en vaktsjef og den godeste Steiro med førstesiden. De ville ha noe mer enn min dekning fra selve fotballkampen. Det ble godt servert, for å si det slik. Muligens ytret vaktsjefen på desken et ønske om «Øl, øl og mere øl». Resultatet var i alle fall at Raymond Kvisvik dagen etter sto på førstesiden til BA og skålte til leserne med en halvliter mens han inviterte på fest. Rabalderet startet da det ble kjent at det var BA (altså Gard) som hadde kjøpt øl, reist hjem til ham og regissert hele opplegget. Vår etikk ble trukket i tvil i alle kanaler.
Noen måneder senere begynte jeg som reporter i VG, men det var bare så vidt jeg sendte søknaden. Inntil det siste var jeg sikker på at Gards stunt hadde kostet meg alle sjanser i Akersgata. Så da folk skålte for den nye VG-redaktøren forrige uke, tok jeg meg jaggu ei øl selv også. Denne gang hadde jeg kjøpt den selv. Skål, Gard! Lykke til og god fredag!