Debatt

Feil om samvær

I Dagsavisen 30. desember hevder Hans Petter Goller at Bufdir støtter seg til 10 år gammel forskning om delt bosted for barn og at faggrunnlaget strider mot nyere dansk forskning. Goller insinuerer at Bufdir driver kjønnspolitikk på bekostning av barnas behov og rettigheter.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Påstandene er feil. Kunnskap viser at det aller viktigste er at foreldrene samarbeider godt og er like deltagende i utøvelsen av omsorgen for sine barn. Delt omsorg er ofte til barnas beste.

En svensk kunnskapsoppsummering fra 2015 konkluderer med at det ikke finnes forskning som med sikkerhet kan si noe om effekten av delt bosted for de minste barna. Systematiske oversikter er en syntese av alle relevante studier, og derfor kan man si mer enn hvis man baserer seg på enkeltstudier. Det vil si at vi per i dag verken har tilstrekkelig kunnskap til å si at de minste barna tar skade av hyppige overnattingssamvær eller tilstrekkelig kunnskap til å si at de ikke gjør det. Poenget er at vi ikke vet.

Siden vi ikke har empirisk forskning som konkluderer med hvilken bostedsordning som er best for de minste barna, støtter Bufdirs anbefalinger seg på generell utviklingspsykologi. Vi vet at de aller minste barnas psykologiske kapasitet til å tåle stress er mer begrenset enn de eldre barnas. Derfor blir det viktig i størst mulig grad å fortsette det samværsmønsteret man har før bruddet. Det handler ikke om hvorvidt det er mor eller far som er best for barnet, men om barnets kapasitet til skifte av miljø og rutiner.

Begge foreldrene bør være aktivt deltagende og til stede i de aller minste barnas liv, og det er begges ansvar å sikre dette. Derfor må de utarbeide gode samværsløsninger. Om vi noensinne får et entydig svar på at en bestemt samværsordning er til det beste for de aller minste barna, er tvilsomt.

Det vi vet, er at vedvarende konflikter mellom foreldre kan ha store negative konsekvenser for barna. Det er begge foreldres ansvar å unngå konflikter om foreldreansvar, delt bosted og samvær for barna. Konfliktene er ofte et større problem for barna enn om man treffer «riktig» samværsbrøk. Det å samarbeide godt kan være vanskelig i et samværsbrudd. Da hjelper ikke forskning, men egen vilje og innsats for å sette egne behov til side og søke hjelp dersom man har behov for det.