Innlegget er skrevet i samarbeid med Vibeke Kløvstad, kommunikasjonssjef ved Senter for IKT i utdanningen
For alle som jobber for en best mulig utdanning er de siste resultatene fra TIMMS og PISA-undersøkelsene oppmuntrende lesing. Monitor-undersøkelsen som Senter for IKT i utdanningen nå har gjennomført for 7. gang, bekrefter mange av funnene i de internasjonale testene: Utdanningen er på rett vei. Vi må utnytte det momentet som nå er skapt til ytterligere forbedring og videre utvikling. Det er flere utfordringer som må løses:
• En urovekkende stor andel unge har svake lese- og skriveferdigheter (PISA).
• Resultatene er fortsatt relativt svake i naturfagene i videregående skole (TIMMS Advanced).
• Det er manglende evne til å håndtere høyt presterende elever i hele utdanningsløpet (Jøsendalutvalget).
• En av fire 15-åringer mangler grunnleggende digitale ferdigheter (ICILS) og 75 prosent av 7. klassingene bruker nettbrett eller datamaskin mindre enn 3 timer i uken.
Å rulle ut maskiner har liten effekt
Vi har omfattende erfaringer med at tidlig innsats med digitale verktøy gjør at elevene knekker lesekoden raskere. Forsking viser at bruk av visualisering og animasjoner i naturfag har effekt på elevenes læring, og det er veldokumentert at digitale verktøy har en positiv effekt hvis man vil bedre undervisning og læring i naturfag og matematikk (Krumsvik, Ludvigsen m.fl.). Høyt presterende elever i matematikk har fått mulighet til forsert løp gjennom den digitale plattformen som «den virtuelle matematikkskolen» tilbyr.
Ingen er uenig i at skolen må forberede elevene på morgendagen. Å rulle ut maskiner i klasserommet er enkelt, men det gir liten effekt hvis man ikke vet hvordan man ønsker å bruke verktøyet faglig. Det er behov for å definere hvordan digitalisering og digitale verktøy skal brukes i skolen.
Den digitale teknologien skal:
1. Sikre gode administrative løsninger for å frigjøre tid til pedagogisk arbeide. F.eks. skole-hjem-samarbeid, rapportgenerering, planlegging, oppfølging og prøveadministrasjon.
2. Bidra til bedre og mer tilpasset undervisning. For eksempel kan digitale verktøy brukes til å koble sammen fagområder, faginnhold visuelt og praktisk for å øke elevens forståelse.
3. Utvikle elevens digitale ferdigheter etter ambisjonen i Kunnskapsløftet. Blant annet skal elevene kunne bruke tekstbehandler, regneark, presentasjonsverktøy, utøve digital dømmekraft, slik at de forstår og utnytter informasjon fra ulike nettsider, personvern og informasjonssikkerhet.
4. Utfordre til fagfornyelse. For eksempel har norskfaget allerede tatt opp i seg nye multimodale sjangere som blogg, twitter, mens i matematikk utfordres beregningsmatematikken i retning av mer matematisk analyse.
5. Lære eleven å bruke teknologien kreativt og til å produsere. Elevene må utvikle kompetanse til å skape morgendagens teknologi, som programmering og koding.
6. Konstruktivt endre elevenes læring og lærernes undervisning. Digitale metoder kan føre til styrket kommunikasjon, samarbeid og styrke fremstillingen av kunnskap. F.eks. kan en animasjon gi bedre læringseffekt enn et bilde eller en tekstlig beskrivelse i lærebok.
Mangler kompetanse og målrettet bruk
I Senter for IKT i utdanningens Monitor-undersøkelse for 2016 fremkommer det omfattende kunnskap om bruk av IKT i norsk skole (7. trinn-elever, lærere og skoleledere). Den avdekker behov for å bruke IKT mer målrettet. En overordnet konklusjon er at det ved svært mange skoler mangler kompetanse og strukturer som støtter opp under systematisk og målrettet bruk. Satt på spissen blir den enkelte lærer overlatt til seg selv, til en hverdag der egen kompetansebygging skjer gjennom prøving og feiling. Dette understøttes ved at bare 10 prosent av skolelederne (landsrepresentativt utvalg) er enige i påstanden: «Skolen har en plan for systematisk kompetanseheving i digital kompetanse hos personalet».
Samtidig sier 91 prosent av elevene at: «Bruk av datamaskin/nettbrett på skolen gir meg økt lærelyst». Dette er et engasjement som kan utnyttes for bedre resultater.
85 prosent av lærerne er helt eller delvis enig i at: «Ved bruk av IKT kan jeg lettere differensiere undervisningen mellom elevene». Dette gir grunnlag for mer tilpasset opplæring
Målet er ikke at teknologi skal benyttes mest mulig, men det er nødvendig med et visst nivå hvis teknologien skal kunne utnyttes systematisk og kompetansemålene i læreplanen skal nås.
Funnene i Monitor 2016 varsler at tiden er overmoden for å sikre skoleledere og lærere profesjonsfaglig digital kompetanse, slik at også utdanningen kan bruke teknologien innovativt og kreativt – til å løse noen av de utfordringen skolen ikke har klart å løse på de siste 20–30 årene.
